Taylor Swift fremstår som autentisk, sårbar og sint
Mega-stjernen Taylor Swift aktualiserer vårt forhold til samtidens pop-idoler. Kristnes respons spriker fra ukritisk omfavnelse til kritiske advarsler. Men finnes det en klokere tilnærming?
De som følger noenlunde med på hva som skjer i medieverden har hørt navnet Taylor Swift. Hun er kun 34 år, men har allerede hatt halve livet sitt i artistbransjen med tallrike priser og stadige salgsrekorder.
Blant de største
Time Magazine kåret Swift til årets person i 2023. De sammenlignet henne som artist med Elvis Presley og Madonna, og som låtskriver med størrelser som Paul McCartney, Joni Mitchell og Nobelprisvinner Bob Dylan. Som forretningskvinne eier hun en bedrift verdt over en milliard dollar. Den 19. april lanserte hun albumet «The Tortured Poets Department» med 16 låter. Så overrasket hun med å gi ut 15 låter til, kun to timer etterpå, og slo alle rekorder for nedlastinger og salg.
Er Taylor Swift kanskje kristen?
Taylor Swift er en artist som vekker stor interesse. Kjendispressen har i mange år sladret om hennes kjærlighetsliv. Kristne spriker sterkt i hva de ser i hennes tekster. Vårt Land-journalist Sofie Kristine Flydal spør i en artikkel (01.01) om Taylor Swift muligens er kristen. Her søkes etter spor av tro og tvil i hennes tekster og uttalelser. Gud og bønn figurerer særlig i hennes tidlige sanger, og hun bruker ofte religiøse bilder. Swift markerte også sitt politiske ståsted som «kristen» i en protest mot det hun opplevde som intolerante kristenkonservative fra sin egen stat. Vårt Land-journalisten konkluderer forsiktig med «kanskje».
Latterliggjør Taylor Swift kristne?
I USA hører vi flere advarende kristne stemmer mot Swift. I Dagen (02.05) henvises til misjonsleder Shane Pruitt som bruker sangen «But Daddy I Love Him» som eksempel på angrep på kristen oppdragelse: «I just learned these people only raise you / to cage you … I just learned these people try to save you cause they hate you”. Pruitt tolker også utsagnet “God save the most judgemental creeps” som en anklage om at kristne er arrogante og hyklere.
Personlige kamper
Flere kjennere av Swifts sanger tolker imidlertid dette annerledes. The Tortured Poets Department er et av hennes mest åpenhjertige album. Her deler hun fra sine mange personlige kamper, med både lengsler, kjærlighetssorg, bitterhet, sinne og kampvilje. Men hennes sinne er ikke rettet mot religion, men mot den kyniske medieindustrien som stadig legger seg opp i hennes privatliv. Det er artistlivet hun har opplevd som et bur, og den massive mediekritkken hun ser på som «judgemental creeps». Det er også hennes sterke følelsesmessige uttrykk som gjør hennes musikk så engasjerende.
Lengsel mot noe større
Forfatter og kulturanalytiker Belle Tindall skriver i Woman Alive (03.05) at Swifts nye album er en hyllest til romantikken. De 31 sangene i hennes nye dobbeltalbum er fulle av melodrama. I et nøtteskall: “I love you, it’s ruining my life”. Et eksempel er sangen «Guilty as Sin”, som med religiøst språk uttrykker lengsel etter romantiske følelser: “What if I roll the stone away? They’re gonna crucify me anyway. What if the way you hold me is holy… I choose you and me, religiously.”
Tindall sier at dette sjokkerende religiøse språket kan sees som et uttrykk for at kjærligheten ikke lar seg redusere til kalde vitenskapelige kalkyler og kategorier. Romantikere tror ikke på Gud, men følelsene driver dem mot det religiøse – preget av ærefrykt for noe som er større enn en selv.
Ekspressiv individualisme
Taylor Swift synes også å illustrere en dypereliggende moderne selvforståelse som omtales som «ekspressiv individualisme». Begrepet kommer fra sosiologen Robert Bellah og filosofen Charles Taylor. Dette livssynet tar utgangspunkt i individets totale frihet til å definere og uttrykke seg selv. Alt som hemmer individets frihet – tradisjoner, institusjoner, relasjoner eller Gud – må fjernes. Swifts tekster formidler sterkt individets kamp mot omgivelsene. Hun fremstår som autentisk, sårbar og sint, men også som seirende. Hun er et ikon vi kan identifisere oss med.
Kanskje det er på dette planet vi bør møte Taylor Swift. I møte med den ekspressive individualismen finnes det fra et kristent perspektiv både mye å bekrefte (som individets unike verdi) og mye å utfordre (som forankringen av alt i individet). Vi preges alle til en viss grad av dette livssynet. Derfor må vi som kristne også reflektere kritisk over hvordan dette kommer til uttrykk i våre egne liv. Dermed kan ikonet Taylor Swift være et utgangspunkt for en sunn selvransakelse.
Bjørn Hinderaker
Høgskolelektor ved NLA Høgskolen og medarbeider i Damaris Norge
Publisert i avisen Dagen 15. mai
Les også: https://snakkomtro.com/hva-taylor-swift-kan-laere-kristne-om-misjon/