Du behøver ikke ha en Facebook-profil for å ha interesse av The Social Network. Filmen gir oss et veldig godt innblikk i flere av de sentrale trekkene som har preget det siste tiåret og som gitt muligheter for millioner av mennesker til å knytte seg til hverandre på nye måter.
Utgangspunktet for The Social Network fremstår muligens ikke som det mest spennende. En film om hvordan et dataprogram ble til er rimelig langt fra for eksempel spenningsfilmen Fritt Vilt III, som også nylig har hatt kinopremiere. Legg til at mye av handlingen foregår foran en skjerm eller i rettsforhandlinger, og at hovedpersonen Mark Zukcerberg (glimrende tolket av Jesse Eisenberg) fremstilles som sær, egosentrisk og ikke helt koblet på vanlige sosiale spilleregler. Men The Sosial Network er veldig bra laget, med et glitrende manus og fremragende skuespillerprestasjoner. Mange anmeldere har spådd at den kommer til å nå høyt opp i antall Oscarnominasjoner neste år, og sannsynligheten er stor for at den kommer til å trekke fulle kinosaler i lang tid. Det er en god grunn i seg selv til å bruke tid på filmen. 
Men like viktig er det at selv om The Social Network bare er en av mange historier og ikke en dokumentasjon, beskriver den flere vesentlige sider ved samfunnet vi lever i.
Det første man legger merke til ved filmen er ekstreme rikdommen Zuckerberg ender opp med etter det som ser ut som 42 dagers kos pluss litt etterarbeid. Det finnes noen som har tjent raske penger på internett, men det er mange ganger flere som har forsøkt og ikke klart det. Så lenge internett utvikler seg, vil det alltid være noen som kommer først med en idé. Den første tjener penger, mens dem som kopierer får ører i forhold.
Derfor har vi den siste tiden sett flere unge mennesker oppnå millionærstatus på kort tid – én god idé og evnen til å gjennomføre den er alt som skal til. Det tegner et bilde av muligheten til rikdom som er ganske besnærende, og som kanskje kan lure enkelte til å tro at penger egentlig kommer lett. I tillegg er det ”lov” å ta noen snarveier for å komme dit. Drømmen om å gjøre som Zuckerberg, en nesten helt vanlig mann som ble verdens yngste dollarmilliardær, er en sterk drivkraft for gründere og drømmere som vokser opp rundt og etter Facebook.
Det andre filmen demonstrerer er internetts evne til å skape kjendiser på rekordtid, og den statusen er for Mark langt mer viktig enn kronene som ruller inn. Det gikk bare dager før Mark og kompisen Eduardo var superkjendiser i universitetsmiljøet. Han som før fikk damene til å skygge banen, var nå blitt rene magneten. Alissa Wilkinson i Christianity Today påpeker hvordan denne generasjonen bryr seg mer om å bygge sitt image og å oppnå innflytelse enn å ha mengder av penger. Privilegier og rikdom kan være nyttige verktøy i forhold til å konstruere en attraktiv identitet, men å kjenne de riktige menneskene, å lytte til den rette musikken og å være på det rette stedet på den rette tiden er langt viktigere. Men av pengeflyt følger også nettopp posisjon, og derfor står heller ikke drømmen om rikdom og drømmen om image i kontrast til hverandre.
Det tredje aspektet filmens handling viser, er hvordan relasjoner kan endres gjennom svingninger i maktbalansen. Mark sier selv at han ikke er et ondt menneske, men det blir ganske klart at det ikke alltid er lett å stå for det man selv mener når mange krefter dytter i motsatt retning. Dermed ender han med å fremstå som i beste fall tankeløs og svikter sin aller viktigste støttespiller og beste venn. Det skal styrke til for å takle medgang. Han får også øynene opp for at makt og posisjon ikke alltid er nok for å vinne alles gunst, den som er ordentlig såret tar enda mer avstand for å ikke la seg kjøpe. Dette blir e n røff realitetsorientering når det er nettopp denne personen Zuckerberg så gjerne ønsker inn i livet sitt.
– Internett skrives i blekk, ikke i blyant, minner jenta som var årsaken til hele oppfinnelsen Mark om. Dersom dette faktisk er et ekte sitat, tror jeg knapt hun ante hvordan hun satte fingeren på en av de største utfordringer (og muligheter) vi i har for relasjoner i dag.
Artikkelen har også stått i DagenMagazinet, i spalten Kulturblikk 25.10.10