Vi har nå lagt ned nettstedet Kulturvinduet, og flytter over artikler som er relevante eller fremdeles aktuelle. Filmen om WALL-E er fra 2008, men er fremdeles tilgjengelig og fremdeles en nydelig film for barn og voksne.
Sammendrag
Denne samtaleguiden er ment som en veileder for voksne. Spørsmålene må gjerne alderstilpasses i formuleringene.
I filmen WALL-E (2008) befinner vi oss 700 år inn i framtiden. Jorden flyter over av søppel, og menneskene har flyttet inn i et romskip. Der sitter de trygt plassert mens roboter er satt i gang med oppryddingsarbeidet.
Ryddingen av jorden har pågått i 700 år, og det omfattende arbeidet har ført til at ryddemaskinene har gått i stykker. Alle unntatt vår lille helt, WALL-E (forkortelse for Wankelmotor-Avfalls-Last-Løfter-Ekspert), som på tross av sin beskjedne størrelse er en sterk krabat. Han jobber fortsatt trofast med å samle og rydde vekk søppel – en stabel av gangen.
Med årene har WALL-E («He is working to dig you out», som menneskenes reklameskilt forklarer) utviklet personlige og menneskelige trekk. Men det er ikke de destruktive og hevngjerrige trekkene som hos de skrekkinngytende robotene vi finner i blant annet I, Robot eller Matrix. I stedet er WALL-E opptatt av det skapende og kreative. Det er også svært tydelig at han har en velutviklet sans for empati, som hans lille husdyr kakerlakken nyter godt av. Det er rørende å følge WALL-E mens han ser på gamle, romantiske filmer. Litt klossete, men igjen med nydelig kreativitet, prøver han blant annet å etterligne menneskenes dans.
Den sjarmerende, skapende og pliktoppfyllende roboten, som stille og trofast rydder søppel og drømmer om flere å vise omsorg for, står i grell kontrast til de overlevende menneskene som bokstavelig talt flyter rundt i et romskip. Det som for 700 år siden var tenkt å være et luksuriøst helsesenter, er i dag et romskip fylt av apatiske mennesker med enorme kroppsmål og minimal tiltakslyst. Vel er romskipet uvanlig romslig, moderne og rent (avfallet tømmes enkelt og greit direkte ut i rommet), men menneskenes tilværelse utenfor jorden ble likevel ikke som planlagt. Reklamen som kjørte før menneskene inntok rommet, viste spreke mennesker som trente og pratet ivrig sammen rundt bassenget. De som nå lever her, 700 år etter, tilbringer livet på svevende stoler hvor de får mat, inntrykk og nyheter presentert via en skjerm. I løpet av filmen forstår vi at menneskene faktisk ikke er klar over at det finnes andre mennesker, ekte basseng eller stjerner utenfor romskipet – alt de ser og vet om, eksisterer for dem på skjermen.
Det er disse menneskene som har sendt EVA – den vakre, strømlinjeformede og rene roboten for lete etter grønne planter på jorden. WALL-E faller pladask, og øser av naiv og raus kjærlighet i møte med henne. Men EVA forstår raskt at WALL-E tilfeldigvis har kommet over en liten plante, klarsignalet menneskene har ventet på for å vite at økosystemet igjen er i balanse. Nå kan menneskene i prinsippet reise tilbake for å bo på jorden. EVA må tilbake til romskipet med planten, og WALL-E følger etter for å redde sin store kjærlighet og kanskje også menneskenes framtid.
Bakgrunn
Som seere blir vi spesielt grepet av to ting: Menneskenes ansvarsløshet og WALL-Es integritet og empati. Scenene som viser den forurensede jorden er hjerteskjærende. Vi ser også det meningsløse i det voldsomme konsumet som må ha dannet bakgrunnen for katastrofen. Skilt med «Buy Large» og «Buy more» lyser ironisk gjennom den brune søppelmassen. Når vi i tillegg møter menneskene i romskipet (det er for så vidt en ren engelskspråklig, vestlig forsamling. Hvor resten av jordens befolkning er, er et helt annet spørsmål), blir det tydelig for oss at de overhodet ikke har lært noe av sin historie. Maten som konsumeres inntas via pappbeger – og alt avfall lempes rett ut i verdensrommet.
Det andre vi blir grepet av er den lille, rustne roboten som i motsetning til menneskene, har evner som skaperglede, empati og nysgjerrighet. Jim Readon, som har ledet arbeidet med WALL-E-historien, sier det hele veien var viktig for teamet å ikke lage menneskelignende roboter med armer, hender og føtter. Deres mål var å lage maskiner som seerne naturlig ikke ville forbinde med menneskelige trekk, slik at en derfor ville få følelsen av å se en maskin nærmest våkne til live.
Roboten og menneskeheten står i grell kontrast til hverandre. Mennesker blir her som roboter, og en samlebåndsmaskin blir som et menneske (men uten de negative egenskapene et menneske innehar). Likevel, i løpet av filmen ser vi glimt av positiv forandring også hos noen mennesker. Hele veien er det WALL-E som nok litt uten å vite det, er med på å vekke opp mennesker fra deres tomme tilværelse. Linsey Collins, som er medprodusent for filmen, sier: «This little robot actually teaches humanity how to be human again.»
Filmen handler også om relasjoner. Manusforfatter og regissør Andrew Stanton sier: «I was immediately hooked and seduced by the idea of a machine falling in love with another machine. And especially with the backdrop of a universe that has lost the understanding of the point of living. To me, that seemed so poetic. I loved the idea of humanity getting a second chance because of this one little guy who falls in love.»
For Stanton har det også vært viktig å vise at animasjonsfilmer kan ta opp store og viktige temaer – og slik være med på å sette dagsorden. I denne filmen er det ikke bare forurensing som settes på dagsorden. Virkelig omfattende spørsmål tas opp her: Hva er meningen med livet? Hva er forskjellen på å leve og det å bare eksistere?
Samtalespørsmål
- Hva likte du ved denne filmen? Var det noe du ikke likte?
- Hvordan vil du beskrive rollefiguren WALL-E? Hva synes å være viktig for ham?
- WALL-E liker å samle på søppel. Hva tror dere det kan bety at han er så opptatt av å finne skjønnhet i det andre har kastet? Ser vi denne tematikken også i andre deler av filmen?
- Hvordan vil du beskrive rollefiguren EVA? Skaperne bak filmen sier at hun er den som i løpet av filmen går gjennom den største forandringen. Hav tror du de mener med det? Er du enig?
- På romstasjonen ser vi at WALL-E dunker bort i en dame, Mary, og dermed slukker PC-skjermen hennes. Hva skjer med henne nå? Hva oppdager Mary?
- Hvordan vil du beskrive de andre robotene som finnes på romstasjonen? Hvorfor er noen av dem sperret inne?
- WALL-E ønsker å holde hender med noen. Hvorfor tror du han ønsker dette?
- Filmen tar opp store spørsmål. Hva en meningen med livet; handler det bare om å eksistere og ha det komfortabelt (slik som menneskene på skipet)? Hvilke svar mener du filmen selv gir? Hva synes du om svarene?
- Menneskene i filmen ser ikke alt det flotte rundt dem, fordi de er travelt opptatt med å følge med på hva som skjer på skjermen foran dem. Hva kan hindre oss fra å se verden rundt oss, tror du?
- Mens filmen handler om å finne verdien i relasjoner, vil Bibelen legge til at det ikke bare handler om relasjoner mellom mennesker, men at meningen med livet dypest sett handler om vår relasjon til Gud. Hva mener du om dette?
Av Karen Kilane, 2008