ARTIKKEL: Til alle tider har han blitt tilbedt som en gud. Nå har mutanten Apocalypse våknet til live for å dømme verden. Men i hvilken grad likner Apocalypse fra X-men på Bibelens Gud?
Siden årtusenskiftet har 20th Century Fox jevnlig produsert mutant-eventyr basert på Marvels tegneserieunivers. Det har vært en braksuksess. Film-franchisens nyeste tilskudd, X-men: Apocalypse, tar opp tråden fra forrige film, Days of Future Past. Denne gangen er årstallet 1983. Nok en gang havner verdens skjebne i hendene på Professor X og en ung gruppe mutanter.
Fienden er ingen ringere enn Gud. Det påstår han iallfall selv. «En Sabah Nuhr», også kalt «Apocalypse», presenterer seg selv på følgende måte: «I have been called many things over many lifetimes. Elohim, Shen, Ra.» Med andre ord: Det mennesker i ulike tidsaldre har oppfattet som gud, er egentlig verdenshistoriens eldste mutant. Når han våkner til live og ser at «de svake», altså menneskene, har overtatt verden, blir han mektig vred. Menneskene må dømmes og utryddes fra jorden.
X-Men: Apocalypse koker sammen religion, fiksjon og mutanter til en solid gryte med heseblesende action. Filmen gir en god anledning til å tømme en bøtte popkorn på kino, men den tar også opp flere temaer som er verdt å snakke om.
Dom og nyskapelse er også sentralt i Bibelen. Men i hvilken grad likner Apocalypse fra X-Men på Bibelens Gud?
Dom og nyskapelse i Bibelen
Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang. Da angret Herren at han hadde laget mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. Og Herren sa: «Jeg vil utslette menneskene som jeg har skapt, fra jorden, alt fra mennesker til fe, kryp og fugler under himmelen. For jeg angrer at jeg har laget dem.» Men Noah fant nåde for Herrens øyne. (1 Mos 6,5-8)
Slik innledes bibelfortellingen om Noah og syndefloden i Det Gamle Testamentet. Historien er godt kjent: Gud leder sine utvalgte inn i en ark som redder dem fra syndefloden, mens resten av verden drukner.
SE STEFAN GUSTAVSSON DRØFTE HISTORIEN OM NOAH HER
Dom er ikke bare et tema i Det Gamle Testamentet. Gjennom hele Bibelen er det forventet at Gud en dag vil gripe inn, dømme verdens ondskap og fornye skaperverket sitt.
Er ikke dette akkurat det samme som Apocalypse gjør i X-Men? Vel, her er noen vesentlige forskjeller:
Gode nyheter
Mens mange i dag oppfatter Guds dom som skrekkelig dårlige nyheter for verden, er det annerledes i Bibelen. Her blir Guds dom og nyskapelse knyttet til håp. Begeistringen som skildres i Salme 96 kunne stilt enhver stadion med fotballsupportere i skyggen.
«Himmelen skal glede seg, jorden skal juble, havet og alt som fyller det, skal bruse, marken skal juble med alt den bærer; da roper hvert tre i skogen av fryd for Herrens ansikt.»
Hvorfor all denne jubelen? Her er grunnen:
«For han kommer, han kommer for å dømme jorden. Han skal dømme verden med rettferd og folkene med troskap.»
Hvordan kan tanken på dom vekke slik begeistring? N.T Wright omtaler dette i boken «Surprised by hope». Han skriver:
«It is good news, first, because the one through whom God’s justice will finally sweep the world is not a hard-hearted, arrogant or vengeful tyrant but rather (…) Jesus who loved sinners and died for them; the Messiah who took the world’s judgement upon himself on the cross. This also means that he is uniquely placed to judge the systems and rulers that have carved up the world between them.»
La oss si at det finnes noe som heter «ondskap», og at dette har ødelagt verden helt siden Adam og Eva vendte seg bort fra Guds vilje. Hvem skal representere de som er rammet av ondskapen? Hvem er i stand til å dømme godt og riktig? Det må være en som har alle fakta på bordet. En som står utenfor problemet, og ikke selv er infiltrert av det onde. En som er god og rettferdig tvers igjennom. Nettopp slike karakteristikker blir brukt om Bibelens Gud. Ikke bare gjør han handlinger som er gode, men handlingene springer ut fra kjernen av hvem han er: «Gud er god», sier Bibelen.
Hva med Apocalypse? Selv om han har vanvittige krefter, er han slett ikke allmektig og allvitende. Det er jo nettopp slike egenskaper han forsøker å tilegne seg for å kunne herske over jorden med makt. Forfatterne av Det Nye Testamentet ser derimot forventningsfullt fram til dommens dag, for dommeren er ingen tyrann. Dommeren er Jesus Kristus, som ofret seg selv på korset og bar dommen på vegne av alle mennesker.
En annen kristusskikkelse
Til og med filmens regissør, Bryan Singer, påpeker at Apocalypse ikke har så mye til felles med Jesus Kristus:
«[Apocalypse is] kind of the opposite of Christ, actually», sier han i et intervju med IGN.
Derimot mener regissøren at en annen karakter likner mye mer på Bibelens Kristus: Professor X.
“He chooses to be a teacher. He could go inside Cerebro and rule the world, but he chooses not to. He chooses to teach and preach and hope that people follow his message: peace and unity”, sier regissøren.
Mens Apocalypse sitt budskap til verden er at «de mektige skal arve jorden», sier professoren at «de mektige må beskytte de svake.» Mens Apocalypse vil bruke kreftene sine til å manipulere, nekter professoren å overstyre menneskers frie vilje for å oppnå målene sine. Selv etter at mutanten Magneto nesten har utslettet hele verden, blir han tilbudt nåde og en ny start av professoren. Kanskje regissør Bryan Singer har et poeng?