ARTIKKEL: Ønsker du en kort innføring i tenkning omkring moral og etikk? Denne artikkelen viser hvordan etikk utfordrer oss til å reflektere over de store spørsmålene og hvordan etikk dermed henger sammen med livssyn.
Moral er et tema som engasjerer oss sterkt, og hvor vi har sprikende oppfatninger. Moralen er delvis del av vår kultur og oppvekst, men vi argumenterer med andre og forsøker å påvirke og endre deres oppfatninger. Det er det vi kaller ‘etisk debatt’. Vi kan ikke la være å bli engasjert av etiske spørsmål. Men med et slikt mangfold av meninger, er det også krevende å engasjere seg.
Her vil vi kort forklare hva moral og etikk er, hvordan moralske standpunkt kan begrunnes, og hvordan dette henger sammen med livssyn.
Hva er ‘moral’ og ‘etikk’?
Både ‘moral’ og ‘etikk’ refererer til læren om rett og galt, men ‘moral’ betegner ofte den praktiske siden, mens etikk betegner den teoretiske siden. Når vi sier noen har en dårlig moral, snakker vi om oppførselen. Sier vi de har en dårlig etikk, henviser vi derimot til tenkningen bak handlingene. Slik sett kan f.eks. soldater ha en god etikk (de reglene og prinsippene man har), men en dårlig moral (de lever ikke etter etikken). Etikk er også en av de tre klassiske hovedområdene i filosofien:
læren om hva som er virkelig (kalt ontologi eller metafysikk på fagspråket)- læren om hva som er kunnskap (epistemologi eller kunnskapsteori)
- læren om rett og galt (etikk)
I antikken var etikken et av de viktigste temaene filosofene beskjeftiget seg med. Filosofi var «kjærlighet til visdom», som var veien til «det gode liv». I vår tid er det stor diskusjon om etikk, både om hva moral er og hvordan vi avgjør hva som er rett og galt.
Mange er bekymret for tap av verdier, forvirring i de store spørsmålene, kombinert med den stadig økende evnen vi har til å ødelegge hverandre og verden. På mange områder, slik som f.eks. bioteknologien, har vi mange nye kompliserte spørsmål som kan få store konsekvenser for verden fremover. Etikk er på ingen måte mindre viktig enn før, men sannsynligvis mer komplisert.
Hva betyr egentlig rett og galt?
Et av grunnspørsmålene i etikken er hva er rett og galt? Er rett og galt noe ‘objektivt’, noe som gjelder uavhengig av tid og kultur – eller er det relativt, noe vi har konstruert, og dermed avhengig av tid og sted. Hvis vi hevder det første, at moralen er noe objektivt, hvor kommer denne fra? Hvis vi hevder det siste, at moralen er relativ, hva gir oss rett til å dømme andre kulturer? Hvordan kan vi noen gang fordømme f.eks. Holocaust? Og hvis etikken vår ikke kan fordømme folkemord, er det noen vits i å prøve å snakke om etikk i det hele tatt? Dersom etikk bare er et verktøy for å påvirke og manipulere andre, et dekke for viljen til makt, er hele etikken tvilsom!
Hvordan avgjør vi rett og galt?
Gjennom historien er det utviklet teorier for å hjelpe oss til å avgjøre hva som er rett og galt. Disse teoriene er nyttige refleksjonsverktøy når vi skal drøfte moralske spørsmål. Vi bruker alltid en aller annen type begrunnelse, og burde tenke gjennom hvordan vi begrunner standpunktene våre. Vi vil her kort forklare de viktigste etiske teoriene, og påpeke noen svakheter ved hver av dem:
- Pliktetikk: Det som er rett er å følge gitte plikter/regler/verdier. (Men hvilke regler/verdier? Hvem definerer dem? Hva når reglene er i konflikt med hverandre? Hva når de er feil?)
- Konsekvensetikk: Den handlingen er rett som har de beste konsekvensene (Men hvordan kan vi vite konsekvensene? Hvem bestemmer hvilke konsekvenser som er best?)
- Utilitarisme: Den handlingen er best som har de beste konsekvensene for flest mulig (Men hva er best, og for hvem? Kan vi ofre noen for flertallet?)
- Nærhetsetikk: I møte med den Andres sårbarhet oppstår den moralske impulsen til å ivareta den (Men hvorfor velge denne impulsen fremfor en annen? Hvordan skal et sårbart menneske ivaretas?)
- Dydsetikk: En handlings verdi avgjøres av karakteren til den som handler (Men hva er en god karakter/dyd? Hvem definerer hva mennesket er/bør være?)
Alle disse etiske teoriene er nyttige refleksjonsmodeller, også for kristne. Det er ikke slik som noen tenker, at kristen etikk bare er pliktetikk (f.eks. «å følge de ti bud»). Leser du Bibelen vil du finne spor av alle disse teoriene. Hos Paulus vil du faktisk finne en etikk sterkt preg av dydsetikk (les f.eks. om Åndens frukt Gal 5,22ff, eller om kjærligheten i 1 Kor 13), den greske tradisjonen fra Platon og Aristoteles. Men alle teoriene har sine begrensninger. Man kan alltid svare: «Hvem sier det?» «Hva er den ytterste autoriteten?» Og uansett må teoriene gis innhold: Hva er det som skal gjelde som grunnverdier? Hva er egentlig et menneske? Hvordan blomstrer livet? Der er ingen opplagte svar på disse spørsmålene. Her må livssyn inn i bildet.
Betydningen av livssyn for etikken
Vi har alle et livssyn, en oppfatning av livet, eller «mer eller mindre sammenhengende svar på livsspørsmålene», som livssynsforskeren Per Magne Aadnanes definerer det. Alle livssyn har tre elementer: verdier, menneskesyn og virkelighetsoppfatning.
Et av de viktigste spørsmålene som ethvert livssyn må besvare er: Hva er menneskets verdi? Hva er et godt menneske? Hva er mennesket ment å være? Her byr ulike livssyn på vidt forskjellige perspektiv:
- Naturalisme: Mennesket er bare et høyt utviklet dyr.
- Sekulærhumanisme: Mennesket er egentlig er dyr, men ved vår fornuft kan vi skape vår egen mening og moral
- Panteisme: Mennesket er guddommelig, men også fanget i reinkarnasjonens kretsløp av alle levende vesener, som stadig fødes inn i livet etter sin karma
- Kristent livssyn: Mennesket er skapt ‘i Guds bilde’, og har derfor en unik og lik verdi
Mange tar «menneskeverd» for gitt i dag. Men det er ingen selvfølge, noe man fort oppdager når man kjenner historien og ulike kulturer. En av de største filosofene i vår tid, naturalisten Peter Singer, hevder vi burde kvitte oss med den jødisk kristne ideen om «menneskeverd»: Den er basert på en overtro (at det finnes en Gud), og den innebærer en diskriminering av dyrene.
Det kristne livssynet i etikken
Hva er noen av de viktige bidragene fra det kristne livssynet inn mot etikken?
1) Det kristne livssynet gir en forankring for å hevde moralens gyldighet. Gud selv er et moralsk vesen, vi er skapt som moralske vesener, og virkeligheten som Gud har skapt har en moralsk dimensjon. Moralen er altså ikke bare en illusjon eller en konstruksjon: det er et møte med noe virkelig. (Dette temaet har sammenheng med det moralske gudsargumentet)
2) Det kristne livssynet gir en forankring for menneskeverdet, i det at mennesket er skapt ‘i Guds bilde’. Mennesket har en unik verdi blant andre arter, og alle mennesker har samme verdi. Dette er faktisk historisk og globalt sett en ganske sær forestilling, men en ide som gjennom den kristne arven har ligget dypt i Europeisk tradisjon fram til vår tid.
3) Det kristne livssynet motiverer til nestekjærlighet og tjeneste for andre gjennom Jesu forbilde og i lys av det kristne håp om en rettferdig dom og en gjenopprettelse. Det gir mening å kjempe for det gode, selv når det synes håpløst.
Der er selvfølgelig mange områder en kristen burde være engasjert i. Opplagte temaer er miljø, rettferdighet, seksualitet, eutanasi, bioteknologi osv. Hvert yrke har sine roller og utfordringer, noe kristne burde reflektere over.