ARTIKKEL: Hva er egentlig Tomasevangeliet? Og hvorfor er det ikke med i Bibelen?
Er Tomasevangeliet en ny oppdagelse? Vel, egentlig ikke. Selve skriftet ble funnet i 1945, men dets eksistens har vert kjent i lang tid. Skriftet omtales av kirkefedre, og den første referansen til det finner vi hos Hippolytus (170–235 e. Kr.), som var prest i Roma.
Er Tomasevangeliet et evangelium på linje med de fire evangeliene som er samlet i Det nye testamentet? Det er flere ting som gjør at Tomasevangeliet skiller seg fra dem. Det første som gjør at det skiller seg ut er dets sjanger. Teksten består av en samling tilfeldig sorterte jesusord, 114 stykker, som pleier å kalles logion. Det er altså ingen biografi om personen Jesus. Det er derimot Det nye testamentets evangelier, de er biografier som gjenforteller en persons liv.
Tomasevangeliet har også et annet idémessige innhold enn de nytestamentlige evangeliene. Allerede i innledningen introduseres et tema som er ukjent for evangeliene i Det nye testamentet: “Dette er de hemmelige ordene som den levende Jesus sa …” Utgangspunktet er at det finnes en skjult, hemmelighetsfull undervisning fra Jesus. Den rake motsetningen finner vi i Johannesevangeliet, hvor Jesus sier «Aldri har jeg talt i det skjulte. Men hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt meg, om hva jeg har talt til dem. De vet hva jeg har sagt.» (Joh 18,19-21). Vekten på slike hemmelige eller mystiske budskap er typisk for den åndelige strømningen i antikken som går under navnet gnostisismen.
Skriftet synes å være Inspirert av gnostisismen. Det ble skrevet på midten av det andre århundre, og presenterer et annet syn på Gud, mennesket og verden enn hva man finner i jødiske kretser. Frelse knyttes opp til kunnskap og selvinnsikt: når jeg kjenner meg selv på denne måten så kommer jeg til å kjenne Gud, ettersom jeg da oppdager at det guddommelige finnes inne i meg selv. Tomasevangeliets tankeverden skiller seg altså fra den tankeverden som vi finner blant jøder på 30-tallet, og som vi finner i de nytestamentlige evangeliene.
Nettopp her finner man grunnen til at Tomasevangeliet ikke ble med i Bibelen. For det første er det et sent skrift som ble til lenge etter at Jesus levde. For det andre skiller det seg fra Jesustradisjonen, det står ikke i den samme kontinuitet til Jesus og disiplenes liv og lære som det de Bibelske evangeliene gjør, men presenterer gnostisk tankegods.
Til ettertanke
- Tomasevangeliet er preget av en annen tankeverden enn hva de fire evangeliene er: I stedet for jødisk monoteisme preget av Det gamle testamentet er det sterkt påvirket av gnostisismens tankeverden. Har det noe å si for tomasevangeliets historiske troverdighet?
Les mer
Mer om dette, og mye annet,
i Skeptikerens guide til Jesus 2