Bilde av Eric serien på Netflix
FOTO: Ludovic Robert - Netflix

Eric – En serie på Netflix som inviterer til refleksjon

Eric er en britisk psykologisk thriller-miniserie fra 2024, laget for Netflix. Benedict Cumberbatch spiller hovedrollen som Vincent, en forfyllet og krevende far og ektemann, som opplever en forelders største marerittet: hans ni år gamle sønn, Edgar, forsvinner sporløst. 

Handlingen foregår i et mørkt og skittent New York City på 80-tallet, preget av kriminalitet, rasisme og korrupsjon. 

Når Edgar blir borte på vei til skolen, starter en desperat leteaksjon. Har Edgar blitt kidnappet, eller er det en annen grunn til at han er borte? 

Vincent må sloss både mot ytre og indre monster i kampen for å få sønnen tilbake. 

Til tross for at dette er en serie som til tider er svært dyster og trist, er det noen glimt av håp og en ny start. 

Selv om Eric har fått blandet mottakelse, der noen syns at serien blander for mange sjangre og har en klisjéaktig avslutning, mener jeg at dette absolutt er en serie som er vel verdt å sette av noen timer til. Serien får i alle fall meg til å reflektere over tema som farskap, rettferdighet, rasisme og håp. 

Noen korte refleksjoner rundt serien Eric

Advarsel: Avsløring av hendelser i serien  

Fedre bør se Eric 

Dette er en serie som treffer et pappa-hjerte, og det er til tider vondt å se på. Måten Vincent oppfører seg overfor Edgar på i starten, og hvordan Vincent selv har blitt behandlet av sin egen far, er opprørende. 

Frykten for å miste et barn tror jeg de fleste foreldre kan relatere til.  Hvor grusomt det så er når det skjer, blir skildret på en autentisk måte i serien.

Når Vincent og Edgar på slutten av serien blir gjenforent, er det vanskelig å holde tårene tilbake. Og samtidig er det vondt å se at Vincent ikke blir forsonet med sin egen far. 

 «Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene,» 

Malaki 4:6a

Det begynner med fedrenes hjerte. Det må vendes til barna. 

Derfor mener jeg at fedre vil ha godt av å se denne serien og å reflektere over farsrollen. Samtidig er vi alle barn av våre foreldre.  Serien kan utfordre oss til å tenke over relasjonen til de som har påvirket våre liv på godt og noen ganger på vondt. 

Hvordan håndtere mørke?

Mange av karakterene vi møter i serien sliter med mørke sider og utfordringer i livet. Vi som ser på, kan kjenne oss igjen på ulike måter. Spørsmålet er hvordan vi håndterer våre utfordringer. 

 I episoden 4 sier vaktmesteren: 

«Du må håndtere det. Mørket. Ikke la det sluke deg.» 

Et annet utsagn som går igjen, og som kanskje er ett av hovedpoengene i serien, er 

«Alle vil forandre verden, men ingen vil forandre seg selv». 

Dette minner om Leo Tolstoj sitt kjente sitat: 

«Alle vil forandre menneskeheten, men ingen vil forandre seg selv.» 

For meg virker det som om serien vil fortelle oss at vi må selv ta ansvar for å «fikse oss selv». 

Men hva om en ikke får det til? 

Finnes det noe eller noen som kan hjelpe oss med å fjerne det som er av mørke i oss? 

Bibelens  svar er at Gud både kan og vil endre oss. 

«Jeg gir dem et annet hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dem. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dem et kjøtthjerte i stedet, slik at de kan følge mine forskrifter, holde fast ved mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.»  (Profeten Esekiel 11: 19-20)

Og Paulus slår fast dette i 2. Kor 5, 17:

«Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!»

Finnes det rettferdighet? 

Mot slutten av serien er det en som sier: 

«Dette er ikke en rettferdig verden. Og reglene er ikke rettferdige»

Jeg tror vi lett kan si oss enige i den første delen av dette. Verden er urettferdig. Og det finnes helt klart en del regler som ikke er rettferdige. Men hvor kommer denne oppfattelsen av rettferdighet fra, og lengselen etter den? 

C.S. Lewis sier det slik: 

“If we find ourselves with a desire that nothing in this world can satisfy, the most probable explanation is that we were made for another world.”

Kan en så mørk og dyster serie som Eric, peke mot at det må finnes en annen verden? 

En verden der lyset overvinner mørket? Der forsoning skjer, der relasjoner blir gjenopprettet og der vi kan bo sammen med vår himmelske Far? 

Skal du se Eric?

Eller har du sett denne serien?  

Del gjerne dine tanker i en kommentar. Eller send meg en e-post til kjetil@lekendelett.net