-men frels oss fra det onde.
Denne syvende og siste bønnen i Vår Far kan også ses som del av den sjette. Ordet «men» peker jo direkte tilbake til «Og la oss ikke komme i fristelse,», som var tema for gårsdagens andakt. Det er imidlertid mest vanlig å se denne bønnen om utfrielse som en egen bønn.
Den greske teksten åpner for å bruke både «det onde» og «den onde». Bibel 2024 holder på førstnevnte, mens Kjell Arild Pollestad (2023) bruker «den onde». Luther sier i sin forklaring at det ser ut som om denne syvende bønnen «ville sammenfatte alt i én sum og rette hele Fadervår mot vår erkefiende. For det er jo han som vil hindre alt det vi ber om: Guds navn og ære, Guds rike og vilje, det daglige brød, en frimodig og glad samvittighet osv.»
Så kan vi med frimodighet rette denne bønnen om frelse til Gud, i visshet om at Jesus avvæpnet djevelen da han døde på korset. Påskehøytiden for to uker siden ga oss på ny en sterk påminning om det dramaet som utspant seg en gang for alle – og for oss alle. Derfor kan vi hvile i vissheten om evig frelse, en gang, og daglig frelse, her og nå. Riket, makten og æren er jo hans!
Det fortjener all lov og pris, slik Vår Far avsluttes med en lovprisning som griper tilbake til de tre første bønnene om Guds navn, rike og vilje: «For riket er ditt og makten og æren i evighet.»
Det lille ordet «for» har her uendelig stor vekt. Bønnen er troverdig, fordi Gud er den han er. Derfor kan vi også vite at vår bønn blir hørt, og tillitsfullt si AMEN.
Andakten er del av en andaktsrekke som ble publisert i Fevennen i uke 15 2024.
Vil du lære mer om bønn?
Sjekk: https://snakkomtro.com/victoria-bo-hvis-gud-finnes-hvorfor-ber-vi-ikke-mer/