SAMTALEGUIDE: Andre del av samtaleopplegget knyttet til Stefan Gustavssons bok «Skeptikerens guide til Jesus» omhandler Jesu eksistens.
Last ned hele samtaleguiden som PDF.
Video:
Hvor: Kapittel 3-6, side 26-58.
Har Jesus eksistert?
Allerede på Jesu tid fantes det ulike oppfatninger om hvem Jesus var. Var han bare
en snekker? En profet? Satans medhjelper? Guds sønn? Også i dag er det ulike meninger om Jesu person. Noen mener at han var et moralsk forbilde. Noen bruker navnet hans til å banne, andre til å be. Og det Ninnes noen som mener at Jesus aldri har eksistert.
Kan vi vite om Jesus har eksistert? Dette er et spørsmål for historievitenskapen. Derfor
må vi starte med to grunnleggende historievitenskaplige spørsmål. For det første: Er det mulig å vite noe om historien? Kan vi si noe sikkert om det som ligger langt tilbake i tid? Svært få vil hevde at det er umulig å vite noe som helst, og få hevder vi kan ha absolutt sikker kunnskap om historien. Noe kan vi ha sikrere kunnskap om enn annet. Man kan ha en teori om hva som har skjedd, og den teorien kan være mer eller mindre godt begrunnet.
For det andre: Hvordan vurderer vi hvilken teori som er best? Ulike personer har ofte ulike historiske teorier. I dette tilfellet holder noen fast på at Jesus har levd, mens andre
forfekter teorien at Jesus ikke har eksistert. Hvilken av disse teoriene stemmer best med
hva som har skjedd i historien? For å avgjøre det trenger vi en metode. Gustavsson viser til en metode utarbeidet av historiker Behan McCullagh. Han setter opp fem kriterier som en teori veies mot: Forklaringskraft, forklaringsomfang, rimelighet, enkelhet og merverdi.
En historisk teori kan minne om en medisinsk diagnose. En diagnose må passe med flest mulig av pasientens symptomer (forklaringsomfang) og forklare dem på en god måte (forklaringskraft). En historisk teori må passe med historiske fakta og forklare dem på en god måte. På bakgrunn av dette avviser historikeren og agnostikeren Bart Ehrman bestemt teorien om at Jesus ikke har eksistert.
Han spør: Passer teorien om at Jesus ikke har eksistert, sammen med alle de sporene Jesus har etterlatt seg, tekster og vitnesbyrd av mennesker som har møtt Jesus? Og kan en slik teori å gi en god forklaring på hvordan kristendommen oppsto?
Spørsmål til samtale
1
Er historien tilgjengelig? Shekar Kapu sier: «Man må ganske enkelt velge den tolkningen av historien som man selv kjenner er mest interessant eller relevant.» (side 36)
• Hva sier dette om sannhet?
• Hva synes du om å avgjøre historiske spørsmål ut fra hva som oppleves «relevant»?
• Hva synes du om å avgjøre livssynsspørsmål etter hva som oppleves «relevant»?
2
Gustavsson mener at man må ha en konsekvent tilnærming til historiske skrifter.
• Hvorfor tror du man ofte har en annen tilnærming til evangeliene enn til andre historiske skrifter?
• Finnes det grunner for en forsker til å forholde seg mer/mindre kritisk til evangeliene enn til andre antikke tekster? Ev. hvilke?
• Finnes det grunner for en kristen å forholde seg mer/mindre kritisk til evangeliene enn til andre antikke tekster? Ev. hvilke?
3
Gustavsson lister opp fire ulike myte- teorier:
• Jesus har ikke eksistert
• Jesus har eksistert, men var et ondt menneske
• Jesus har eksistert, men var en annen historisk person («Jesus» var
egentlig Paulus/Peter)
• Jesus har eksistert, men livet hans er omskrevet av kirken
Hvilke av disse alternativene virker mest troverdig? Hvorfor?
4
Se Gustavssons liste over 7 problemer med teorien om at Jesus bare er en myte:
1. Bygger på argumenter fra taushet.
2. Tvinges til å omdatere evangeliene.
3. Trekker for langtgående slutninger av enkeltstående problemer.
4. Ser bort fra at alle kristendommens kritikere aksepterte Jesu eksistens.
5. Overdreven kritikk av Josefus og Tacitus.
6. Motivert av antireligiøse hensikter.
7. Ingen troverdig forklaring til kristendommens fremvekst.
• Hvilken av disse grunnene synes du er best? Hvorfor?
Hele samtaleopplegget i 7 deler finnes også her:
Del 1: Innledning & Hvorfor bry seg om evangeliene? Del 2: Har Jesus eksistert? Del 3: Til kildene! Del 4: De beste kildene Del 5: La øyenvitnene fortelle Del 6: Kan vi stole på forfatterne? Del 7: En kritikk av de nyeste kritikerne