ARTIKKEL: Det er ikke først og fremst salsarytmene og fiffige kokketriks som gjør at filmen «Chef» setter seg, skriver gjesteskribent Morten Dahle Stærk i denne artikkelen.
«Ankerfestet for den moderne frihetsfølelsen sitter dypt inne i våre egne følelser, drømmer og ønsker»
For de av oss som elsker sjarmerende road movies, er fjorårets komedie Chef allerede en klassiker. Akkompagnert av henrivende cubanske salsarytmer trekkes vi med inn i en verden av kulinariske nytelser, digitale meldinger som flyr fortere enn vinden og en far-sønn-historie som limer de ulike bitene sammen.
Mesterkokken Carl Casper, i Jon Favreaus skikkelse, jobber som kjøkkensjef på et velrenomert kjøkken i Los Angeles, men finner tilværelsen heller kjedsom da innehaveren pålegger han å lage en ettertraktet, men kjedelig meny år etter år. Etter et par fatale feil som blir publisert på digitale medier, sitter han igjen med en havarert karriere og et ødelagt sosialt nettverk. Hans ekskone kommer nå opp med den originale ideen – å reise til Miami og blåse nytt liv i den gamle drømmen om å drive en «food truck» (en omreisende matbil).
Moderne frihet
Carl Casper kan utmerket godt bli stående som et symbol for den moderne mannen – på jakt etter en identitet, et ankerfeste og varige relasjoner. Tilsynelatende er han en vellykket og tilfreds mann. Ja, mer moderne kan det nesten ikke bli: En altoppslukende og kreativ jobb med en lysende karriere, ganske nylig skilt med et av og på – forhold til en kvinnelig kollega, få familiære forpliktelser og helgesamvær med sønnen sin.
Ytre sett har han den friheten som mange moderne menn ønsker seg. Likevel portretteres han som et ganske ensomt og utilfreds menneske. Joda, det kan hende at han ville vært lykkeligere med en friere stilling og muligheter til å sette sammen sin egen meny. Med litt innsats ville han trolig kunne forandret en mørk leilighet til et lyst hjemmekoselig sted. Men selv med disse endringene, ville han trolig fremdeles følt seg underveis og ganske ensom.
Den moderne friheten skaper ikke noe varig ankerfeste. Gang på gang slås det fast at friheten består av fravær av forpliktelse, materiell velstand, nye reisemål og aller sterkest gjennom å realisere seg selv. Ankerfestet for den moderne frihetsfølelsen sitter dypt inne i våre egne følelser, drømmer og ønsker. Problemet er bare at disse indre ankerfestene er omskiftelige. De endrer seg stadig vekk og etterlater et sug etter stadig sterkere opplevelser.
Feilslått essensialisme
Er dette kun en kristen teologs dommedagsbilde over den postmoderne kulturen? Dette nåtidsbildet bekreftes langt på vei av samfunnsvitenskapene. Psykiater Finn Skårderud beskriver i boken URO – en reise i det moderne selvet den fremmedhet som moderne mennesker uten identitet kan kjenne på, og psykologiprofessor Martin Seligman tar i boken Positiv psykologi et oppgjør med «tenk positivt»-litteraturen som i for liten grad vektlegger de varige årsakene til menneskers livskvalitet.
Det har vært forsøkt å gi enkle og ganske omfattende svar fra kristent hold på hvordan det moderne mennesket skal finne tilbake til seg selv. Ikke minst har kristne menn fått presentert veien tilbake til ur-mannen som jakter, erobrer og beskytter sin familie. Jeg har ingen tro på en slik essensialisme. Derimot har jeg tro på gå tilbake til de bibelske kildene for å studere maskuline idealer, fortellinger om menn som faller og reiser seg.
Et nytt ankerfeste
Det bibelske galleriet presenterer ikke en rekke heltefigurer. Snarere tvert imot er det en broket bukket av drapsmenn, løgnere og bedragere som blir valgt ut til et formål og får nye sjanser til å realisere dette kallet (ikke seg selv!) i relasjon til Gud og menneskene rundt dem.
For det er ikke først og fremst salsarytmene og fiffige kokketriks som gjør at denne filmen setter seg. Det er Caspers relasjon til sønnen som skaper et nytt ankerfeste og en fornyet identitet. Etter å ha krysset Amerika på tvers, sitter Casper på toppen av bilen og forteller sønnen Percy hvor flott han har hatt det sammen med ham. Samtidig innrømmer han at han har skuffet mye og at det er først nå de endelig er blitt kjent.
Relasjoner tar tid. Å elske tar tid. Å bli virkelig kjent med de som står en nærmest tar tid. Men det er ingen vei utenom. Heller ikke for den moderne mannen.
Morten Dahle Stærk, redaksjonsansvarlig Luther Forlag og
salgs- og markedssjef Lunde og Luther Forlag. Pulibsert med tillatelse.
Du kan lese mer om filmen Chef her: Ekte matkunst og storlivskunst.