ARTIKKEL: Den klassiske formuleringen av treenighetslæren (fra kirkefaderen Tertullian) lyder: «Ett vesen, tre personer». Tanken er at Gud er ett i sitt «vesen», men eksisterer i tre «personer». Dette kan sees som en teologisk modell som har som hovedformål å fange de bibelske beskrivelsene av Gud som Far, Sønn og Hellig Ånd på en enkel og konsis måte.
La meg først si noe om hvordan treenighetslæren bygger på Bibelen, og deretter si noe om hvordan treenighetslæren kan forstås. Jødedommens kanskje viktigste trosartikkel er denne: «Hør Israel! Herren er vår Gud, Herren er én» (5 Mos 6,4). Jesus og hans disipler var alle jøder. Jødisk monoteisme var en selvfølgelighet for dem. Derfor var det kanskje ikke så rart at Jesu ord om seg selv som «ett med Faderen» (Joh 10,30) forbauset og provoserte de jødiske lederne noe enormt. De anklaget Jesus med ordene: «Du som er et menneske, gjør deg til Gud» (Joh 10,33). Og Jesus ble faktisk korsfestet fordi de mente han spottet når han bekjente at han var Guds Sønn (Matt 26,63-65).
Det er tydelig at Jesu egne disipler så på ham som guddommelig. Johannes skriver: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» (Joh 1,1). «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far» (Joh 1,14). Jesus er Ordet som ble menneske, og «Ordet var Gud».
Hvordan er det da med Ånden? Gjennom hele Bibelen beskrives Guds Ånd som Guds håndgripelige nærvær og aktivitet. Gud er ikke skilt fra sin Ånd. Derfor kan «Gud» og «Guds Ånd» anvendes synonymt i Bibelen. Å lyve mot Den Hellige Ånd likestilles derfor med å lyve for Gud (Apg 5, 3-4).
Trolig er treenighetslærens formalisering av Gud som Fader, Sønn og Ånd noe som bygger på Jesu egne ord i misjonsbefalingen. Her finnes frøet til en formalisert treenighetslære: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn» (Matt 28,19). Det interessante med dette verset er at «navn» står i entall. Faderen, Sønnen og Ånden har altså bare ett «navn». Det indikerer at de er «ett».
«Vesen» og «person»
Hvordan skal vi da forstå treenighetslæren? På hvilket vis er Gud «ett vesen» og «tre personer»? Hvordan skal vi forstå ordene «vesen» og «personer»? Svarene på disse spørsmålene havner ofte i en av to kategorier: Enten tenker vi oss Gud som tre adskilte personligheter som likevel er forent i holdning og vilje, men som ikke er «ett» i noen dypere betydning. Et slikt perspektiv leder til triteisme (tre-guds-tro).
Den andre kategorien er å tenke på Gud som en person med tre roller eller masker som han veksler mellom (i antikken bruktes ordet person om maskene man benyttet i teaterstykker). Men et slikt syn strider med Bibelens beskrivelse. For eksempel ser vi hvordan Jesus ber til Faderen. Det nye testamente ser ut til å lære tydelig at Gud er både Fader og Sønn (og Ånd) samtidig.
Problemet er å forstå på hvilken måte Jesus (og Ånden) er en «person» i guddommen. Teologen Alan Richardson skriver: «Vi har ingen term som adekvat kan uttrykke både atskillelsen og enheten, treenigheten i guddommens enhet. Om vi kunne berøve ordet ‘person’ for dets betydning av individualitet eller ordet ‘aspekt’ dets upersonlige karakter, kunne begge vært anvendelige». Richardson fortsetter: «Dermed må vi betrakte de tre ‘personene’, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, som tre evige karakterer, funksjoner eller virksomheter, fundert i ett og samme guddommelige vesen» (Hur oppstod de klassiska dogmerna, s. 51, 54-55).
Solen som stråler
Diskusjoner om treenighetslæren illustrerer hvor notorisk vanskelig det er å gripe Bibelens undervisning om Gud som Fader, Sønn og Ånd med eksakte ord. Trolig bør treenighetslæren forstås som en teologisk modell som i grove trekk konkretiserer Bibelens undervisning. Likeså har det vært vanskelig å konkretisere treenighetslæren med bilder og illustrasjoner. Men bilder kan likevel hjelpe oss til å forstå. Tertullian sammenlignet Gud med solen. Gud Faderen er som solen, Gud Sønnen sammenlignes med solstrålene. Jesus sier jo: «Den som har sett meg, har sett Faderen» (Joh 14,9), og apostelen Paulus sier at Jesus er «den usynlige Guds bilde» (Kol 1,15).
Akkurat som vi aldri ser solen direkte, men ser solen gjennom solstrålene, ser vi Faderen gjennom å se Sønnen som har utgått fra Faderen. For å fullføre sammenligningen kan man snakke om Guds Ånd som varmen eller – kanskje enda bedre – som sollyset som «spretter rundt» og lyser opp tilværelsen vår. Lyser kommer fra solen (Faderen), treffer oss gjennom solstrålene (Jesus) og fortsetter å være nærværende gjennom å lyse opp vår verden og varme oss (Ånden er Guds nærvær hos oss). Her ser vi tre tydelige aspekter ved lyset, men «lyset» er tross alt av samme natur – tre «personlige aspekter» men «ett vesen»: Fader, Sønn og Ånd.
Mats Selander