Det er sterke tema vi møter i X-Men Origins: Wolverine. Er fortidens handlinger og hendelser førende for hele resten av vårt liv? Har vi alle mulighet til det onde?
Hugh Jackman er tilbake i rollen som mutanten Wolverine, som gjorde ham til superstjerne. Det er et smart trekk som viderefører X-men-filmene. Jackmans fremstilling av den rasende mutanten var en nøkkelfaktor til at de første filmene i trilogien ble så populære. Ved å gå tilbake til hvor hans rollefigur opprinnelig oppstod, er dette en måte å sikre filmens suksess blant X-men-filmenes tilhengere. Jackman er en dyktig skuespiller som tar alle sine roller svært alvorlig, noe som også vises igjen i oppgaven som Wolverine. I tillegg er han også en av produsentene for filmen, og han insisterte på at denne filmen skulle overgå alles forventninger. Skuespilleren gjennomgikk svært krevende fysiske forberedelser: «Jeg ville at Logan skulle se nærmest dyreaktig ut, med sprengte blodårer og kveilet som en spiral,» sier han. «Jeg ønsket at publikum skulle si «Ok, denne fyren er skummel; denne fyren enkelt kunne revet av hodet på et menneske.»
Kjempe mot egen natur
Å lage en virkelig uimotståelig film krever imidlertid mer enn en sterk hovedrolle; det behøves også en god historie og en dyktig regissør. Wolverine har begge deler. Den bygger på en spennende og emosjonell historie om Logans voldelige fortid, hans forsøk på å finne trøst for sin kjærlighetssorg og hans søken etter hevn etter en tragisk hendelse. Alt dette er mesterlig satt sammen av den sør-afrikanske regissøren Gavin Hood, som skapte seg et kjent navn med den Oscar-belønte storfilmen Tsotsi (2005).
Det var da Jackman så denne filmen at han ble overbevist om at Hood var den rette mannen for jobben, fordi «rollefiguren Tsotsi sto midt i en kamp med seg selv, på samme måte som Wolverine. Jeg ble revet med av Tsotsis historie, og av Gavins måte å gi rollefiguren og historien en sjel.» Hood bruker samme metafor når han beskriver kjernen i Wolverine: «Den grunnleggende tanken bak filmen er at den handler om en som ikke er tilfreds med den han er, som kjemper mot sin egen natur. Dette er en interessant rollefigur å utforske. Temaet om å være i krig med sin egen natur, gir filmen en dybde og energi som gjør at den handler om en mer enn spenning for sin egen skyld.»
Tilbake til begynnelsen
Vi treffer først Wolverine mens han er en liten gutt, James, i 1845. Når mannen han tror er faren hans blir skutt, trigger sorgen og sinnet det første glimtet av James´ utrolige klør. Han kaster seg mot morderen og skyver klørne langt inn i brystet hans. Med sine siste ord avslører denne mannen at det er han som er James’ virkelige far. James flykter ut i natten, men innhentes snart av Victor, som James nå oppdager at er hans halvbror. Victor, som også er en mutant, forteller James at «han (faren) fortjente det», og at de to burde fortsette å rømme og aldri se seg tilbake.
De to brødrene gjør nettopp dette. De holder sammen og fortsetter å kjempe side om side i den amerikanske borgerkrigen, begge verdenskrigene og i Vietnam-krigen. I løpet av denne tiden har Victor (Liev Schreiber) blitt meget blodtørstig. Det fører til at begge mennene plutselig står ansikt til ansikt med en gruppe henrettelsesmenn. Brødrene er imidlertid nærmest udødelige, og kort tid senere får de et besøk av Major William Stryker (Danny Huston) som spør dem: «Er dere lei av å flykte? Lei av å fortrenge deres egentlige karakter?» Han tilbyr dem å bli med i en spesialstyrke for på den måten å «virkelig tjene» landet sitt. Styrken består av mutanter som er under Strykers kommando. De blir med, men etter kort tid får James (nå også kjent som Logan) nok av Strykers metoder og Victors blodtørst, og han forlater styrken for å slå seg ned i en øde del av Canada sammen med Kayla Silverfox (Lynn Collins). Fortiden hans tar ham igjen, og han må bytte ut fred med kamp, romantikk for raseri – og sitt eget skjelett for en av skapningene i Strykers grusomme eksperiment kalt «Våpen X».
Er jeg det jeg gjør?
Et viktig og ømt punkt ved Logan/Wolverines rollefigur, som Hugh Jackman og Gavin Hood påpekte, er «kampen som foregår i hans egen karakter». Han har en voldelig fortid, helt fra den gang han drepte sin egen far og gjennom fire store kriger. Alt tidlig i filmen ser vi at han begynner å få store kvaler ved dette. Etter å ha bodd sammen med Kayla noen år, dukker Stryker uventet opp igjen. Kayla spør hvorfor Logan fortsetter å adlyde ham etter så lang tid. «Jeg er den beste i det jeg gjør», svarer han. «Men det jeg gjør er ikke særlig pent». Kayla motsier ham: «Du er ikke et dyr, Logan. Evnene du har er en gave.» Vold er en integrert del av ham, men han liker det ikke. Han ønsker ikke å ha denne gaven på grunn av konsekvensene den medfører. «En gave kan gis tilbake», klager han, mens Kayla synes å mene at han selv kan velge hvordan han vil bruke gaven. Jackman hevder at «hun får ham til å tenke annerledes om konflikten mellom å være en mutant og et menneske.» Forholdet dem i mellom fører til at han forsøker å gjøre noe med sine gamle sår, og tør å erfare konsekvensene og risikoene ved kjærlighet.
Spenningen han kjenner på, uttrykkes som en konflikt mellom et dyr og et menneske. Den dyriske delen er villskapen hans som slippes løs når hans sinne gis fritt spillerom. Men etter å ha levd noen år i villmarken, blir det tydelig at det han ønsker er å starte et fredelig liv. Han vekkes om natten av grusomme minner, og han ønsker at hans villskap skal være en del av fortiden. Stryker og Victor tror ikke det er mulig å snu ryggen til denne delen av ham selv. Stryker – fordi han vil at Logan skal bli hans udødelige Våpen X – og Victor – fordi han helhjertet har omfavnet sin dyriske natur og mener Logan fornekter den han virkelig er. «Når har du tenkt å innse det?», spør Victor broren sin. «Du er ikke som dem.» Men Logan svarer: «Jeg er ikke som deg», hvorpå Victor sier: «Jo da, det er du. Du vet det bare ikke enda.» Senere, når Logan har sverget på å hevne seg på Victor for å ha knust lykken han hadde i livet, forteller Stryker han at «for å overvinne Victor trenger du å omfavne den andre delen av deg selv. Bli dyret i deg.» Logan er så oppslukt av tanken på hevn at han gjør nettopp dette, og det går ikke lenge før han truer Stryker og sier: «Du ville ha dyret, Oberst. Du fikk det.»
Det som var, er tapt
Før han omfavner de brutale sidene ved sin karakter, mens han og Kayla fremdeles nyter idyllen mellom dem, forteller hun han en gammel myte om hvordan månens overnaturlige elsker ble lurt til å dra til jorden hvor han ble fanget. «Når du forlater åndeverdenen, kan du aldri dra tilbake», forklarer hun. Det virker som hun forteller Logan om hans egen skjebne, og ikke bare en vilkårlig historie. Dette vises igjen når hans fred litt senere knuses for alltid, sammen med hans mulighet for noen gang å finne noen form for frelse. Det er den andre tydelige referansen til et budskap om at det er umulig å gå tilbake til det som var tidligere.
Det går naturlig nok ikke an å gå bakover i tid, til hendelser som har skjedd tidligere, men det betyr ikke at fremtiden er fullstendig styrt av fortiden. De mest positive rollefigurene i filmen har en klar tro på at Logan har et valg. Etter å ha rømt fra Strykers hovedkontor, gjemmer Logan seg i et fjøs, hvor han får hjelp av bonden på gården og hans kone. «Du er som en mann som forsøker å ordne opp i det gale han har gjort», sier den gamle mannen. «Vet du hva som skjer med mennesker som leter etter blod? De finner det. Vi har alle et valg». «Ja, vel, mitt er allerede tatt», svarer Logan. Men han har fortsatt et valg, og senere i filmen ser vi at han bruker det. Han er utrolig sterk, så å si uknuselig og har evnen til å utøve sjokkerende mengder vold, men han er ikke fordømt til å drepe.
Kayla er, til tross for fortellingen hennes om å ikke kunne gå tilbake, også overbevist om at han ikke er et dyr, noe som indikerer at han kan velge hvordan han vil bruke evnene sine. Mot slutten av filmen, blir han fortalt at «du er ikke et dyr» og endelig synes han å se sannheten i dette. Han innser at selv om han ikke kan gå tilbake, trenger han ikke å fortsette i samme spor som før. Hans siste ord i filmen er: «Jeg vil finne min egen vei», noe som kanskje signaliserer en tro på at han kan velge sin egen skjebne.
«Vi lengter etter superhelter», forteller Tony Watkins i dette klippet. Superhelter kan deles inn i to kategorier. Superhelter «ovenfra» – og superhelter «nedenfra».
Vi har et valg
Vi har alle det samme valget som Logan: vi kan la oss selv fortæres av sinne, eller vi kan vise nåde og tilgivelse. Når vi gir etter for volden, begynner den å ta kontroll over oss og spiser oss opp, slik Victor erfarte, til handlingsmønsteret blir så inngrodd i oss at vi ikke klarer å rive oss løs. For de fleste av oss handler ikke dette om fysisk vold. Vi må likevel velge hvordan vi vil forholde oss til menneskene rundt oss. Svarer vi med sinne når noen sårer oss eller hevder seg selv over oss? Har vi skarpe tunger som uttrykker bitterhet? Eller holder vi igjen, og velger å fremme fred og harmoni?
Mot slutten av denne filmen har Logan fremdeles langt igjen før han mestrer den siste fremgangsmåten, men han oppdaget i alle fall at den første ikke løser problemene. Å søke hevn gjør oss like onde som dem som først såret oss. Det er derfor Jesus lærte oss viktigheten av å snu det andre kinnet til og å gå en ekstra mil: den beste måten å møte ond oppførsel på, er ikke å opptre på samme måte selv, men å heve seg over det og omfavne en fredelig fremgangsmåte.
Fredens vei vant
Jesus, Guds Sønn, er det ypperste eksempelet på dette. Han gikk sin egen død i møte med en ydmyk holdning, uten å kalle på hærskarer av engler som kunne ha reddet ham og knust ondskapen hos dem som var i ferd med å drepe ham. Stryker forteller Logan at for at han skal formes til en uknuselig drapsmaskin, «må vi først knuse deg». Det er på en måte det samme, men samtidig fullstendig motsatt, av det som skjedde på korset: Jesus lot seg selv bli knust, ved at han tok på seg all ødeleggelse som fienden hans (og vi) fortjente. Han oppstod fra de døde, slik at døden ikke lenger hadde noen makt over ham. Ikke slik at han kunne ødelegge dem som i utgangspunktet knuste ham, men som en demonstrasjon av at fredens vei, hans selv-offer, hadde vunnet over volden.
Guds vei handler ikke om hevn, men det vil komme en dag da dem som står imot ham vil møte sin dom. Logan sier til sin venn John Wraith (Will.I.Am) at «det finnes ingen frelse dit jeg er på vei». Mot slutten av filmen glimter vi likevel et lite håp om at han en dag kan finne denne frelsen. Men i den virkelige verden er det nettopp Jesu død og oppstandelse som gjør frelsen mulig. Når vi har tatt imot den, kjenner vi fremdeles på kampen i oss selv – om ikke annet kjenner vi på konflikten mellom de gode og det onde i oss på en ny måte – men forskjellen nå er at Gud virker i oss. Han gir oss styrke til å velge det som er riktig og hjelper oss til å gradvis blir mer og mer lik Hans Sønn. Og herfra vil ingen ønske å gå tilbake.
Oversatt av Ingvild T. Kro