ANDAKT: Hva er sammenhengen mellom krim og grunnen til at vi feirer påske?
«Hver kveld i påskeuken har NRK tilbud til voksne som elsker krim, og det blir krimgåter for store og små fra både dette og forrige århundre. Enten du tilbringer påsken på hytta eller i byen er alle program tilgjengelig på både TV, nett og mobil gjennom hele påsken», skriver NRK på sine nettsider. Det er blant annet mørk, britisk krim som står på sendeplanen.
Det er et paradoks at vi lar oss underholde av det som skremmer oss mest, og som vi på ingen måte ønsker å oppleve selv. I krimseriene foregår det gjerne en etterforskning der målet er at de som er skyldige blir tatt og får sin straff. Men på veien dit kan det være mange groteske detaljer. Hvorfor ønsker vi å fordype oss i disse?
Jesus døde på en grufull måte. Å dø på et kors er både svært smertefullt og det tar lang tid. Korsfestelse ble sett på som en skamfull og fornedrende måte å dø på, og romerne brukte sjelden henrettelsesmetoden på personer som var romere. En kombinasjon av blodtap, tørste og sjokk førte til død.
«For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» Joh 3, 16-17
Dette gjorde Jesus fordi ingen mennesker er feilfrie, og trenger nåden fra Gud gjennom Jesus.
«Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste», står det i Rom 3, 10.
Kanskje kan vår fascinasjon for krim ha sammenheng med at vi både ønsker å se et oppgjør med onde handlinger, og at rettferdigheten seirer. Samtidig bør vi ikke undervurdere det mørke i vår egen natur som kan bli fascinert over nettopp det som i seg selv er mørkt.
I Bibelen kan vi lese at det vil komme en dom da alle gjerninger som er gjort i mørket kommer frem i lyset, og alle mordgåter vil bli løst slik at de skyldige får sin endelige og rettferdige dom. Men på grunn av syndefallet er det et mørke i alle mennesker, slik at det ikke er mulig å dele mennesker inn i kategoriene «gode» eller «onde». Den russiske forfatteren Aleksandr Solzjenitsyn skriver at «skillelinjen som deler godt og ondt går rett gjennom hjertet til hvert menneske», og stiller spørsmålet: «Hvem vil ødelegge en del av sitt eget hjerte?» Derfor trenger alle mennesker Guds tilgivelse, og at Jesus døde for deres synder.
Å lese eller se at andre får straff for sine ugjerninger, gjerne i fiktive fortellinger, kan gi en god følelse. Men hvem kan med hånden på hjertet si at de ønsker seg en fullstendig rettferdig behandling selv i det virkelige liv?