Uttrykket «Don´t get lost in a sentence» sier noe om ikke å gå seg bort i detaljene, men heller se på helheten. Noen ganger kan det likevel være interessant å velge de små detaljene for å se om nettopp de kan si noe om en større sammenheng.
Kommategnet
Troen hviler som kommategnet, med stødig puls i fosterstilling. Med krum hals skyver det seg rolig inn, der det ser ut som alle seter er opptatt. Der skaper det seg sitt eget rom, midt mellom tilskuernes rader. Det bukker inviterende til sin leser og dytter litt på det som kommer etter.
Ikke det at det som kommer etter ikke er viktig, men nå antyder tegnet at det heller er på tide å stanse opp et øyeblikk. Dette er ikke siste stopp. På ingen måte. Det tipser bare om et strømbrudd i setningene, så farten senkes. Da blir det lettere å oppdage noe mer enn bare bokstavene som står på arket. Kommategnets håp er at vi lesere skal se og forstå ting i en større sammenheng.
Se at det finnes mer mellom og utenfor permene. Det ber oss om å trekke pusten i rekken av bokstaver og ord, så ordene kan bli til mening og innhold, midt i livets lange setninger.
Selve tegnet kommer bare halvveis rundt før det stopper opp. Har det prøvd å bite seg i halen noen gang?
Komme helt rundt og sette punktum for oss? Det er ikke dets oppgave. Snarere tvert imot. Det inviterer oss til å fortsette.
Det kan være lett å tro at dette lille tegnet ikke har så stor betydning. At dets rolle er heller beskjeden når forfatteren deler ut sine hovedroller. Tegnets skjebne har mang en gang vært skjøvet til side, til stykkets biroller. Der våker det tålmodig i kulissene.
Det venter på at ordene blir for mange og setningene for lange. Så lirker det seg inn, for å støtte og hjelpe sin slitne leser til å se meningen med det hele igjen.
Det hender også en gang iblant at det trer ut av skyggen og inn på den store scenen. Der spiller tegnets plassering hovedrollen mellom liv og død. Spotlighten slåes på og tegnet markerer en menneskets skjebne; «Løslat han ikke, vent til jeg kommer» eller «Løslat han, ikke vent til jeg kommer».
Det kom et tegn til jorden, og i adventstiden venter vi på Han som skal komme, Adventus Domini – Herrens komme.
Jesus kom med liv og utfrielse. Og den gang som nå, finnes Han ikke alltid der vi mennesker leter først.
«Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Lukas 2,12
Og som dette kommategnet alltid venter tålmodig på sin leser, venter troens opphavsmann på sine.
Tegnet og Han vinker og ber oss om å bli med videre; ” Kom a` ”
Adventsserie i 4 deler:
Del 1: Og dette skal dere ha til tegn; Kommategnet
Del 2: Og dette skal dere ha til tegn: Spørsmålstegnet
Del 3: Og dette skal dere ha til tegn: Punktumet
Del 4: Og dette skal dere ha til tegn: Utropstegnet