Dersom jeg sier istid – hva tenker du først på da? Sommer og sol, eldre historie eller de ustyrtelig morsomme filmene? Eller hva med Halleluja, er det en lovprisning eller en sang som for tiden ligger høyt på hitlistene?
Det går for tiden en reklame på tv for en norsk matbutikkjede. Et ektepar kommer glade og fornøyde inn på et engelsk hotell, men humøret synker i takt med virkeligheten som åpenbarer seg gjennom oppholdet. «Utsikten» viser en murvegg, skapdørene ramler ned, kjøleskapet er tomt, gulvteppet (!) på badet er klissvått, kjøleskapet inneholder en tom flaske, sengen er humpete og strømmen mildt sagt ustabil.
I det de forlater hotellet blir de spurt av resepsjonisten om alt var greit ved oppholdet – men i stedet for å lekse opp, mumler de stakkars turistene bare et svakt «yes» og tusler ut. Plutselig forstår man hvorfor de har godtatt forholdene uten å kny. De kan rett og slett ikke engelsk.
Det er spennende å jobbe med språk og kommunikasjon, og det er virkelig oppmuntrende å se hvordan mange arbeider mer målrettet med formidling også i kristen sammenheng. Selv om vi bor i det samme landet, kan vi ha helt forskjellige rammer for livene våre, og dermed oppfatte den samme tingen totalt forskjellig. Det kan innebære at vi må lære oss å prate samme språk før vi kan være sikre på at vi kommuniserer på en god måte. Paulus forteller om sin strategi i sitt første brev til Korinterne, kapittel tre. Han tilpasser farten etter forholdene, og serverer undervisning som er grunnleggende og Gudsfokusert fordi lytterne ikke har forutsetning for å takle mer enn det. Uten å forringe innholdet i budskapet, forsikrer han seg om at han ikke prater «engelsk» til tilhørerne.
Rapperen Chirag Rashmikant Patel utgjør halvparten av den populære duoen Karpe Diem. Han begynte å rappe fordi han ville du skulle høre hva han hadde på hjertet, og har fortsatt fordi han fremdeles har mye å si.
– Jeg ville bli hørt og tatt på alvor. Hvis du bare står rett opp og ned og holder en tale, så sovner folk. Men jeg oppdaget at hvis du setter musikk til meningene dine, så når budskapet frem, sier Chirag til jentebladet Inside. Selv om Karpe Diem ikke er redde for å være politiske, finner duoen også masse inspirasjon i helt dagligdagse ting.
Karpe Diem har et stort, ungt publikum og mange ører som hører hva de sier, nettopp fordi de er relevante, nettopp fordi de prater om helt dagligdagse ting, nettopp fordi de velger en kommunikasjonsform som fremhever budskapet på en interessevekkende måte for gruppen de sikter mot. De tar utgangspunkt i det kjente. Rapperen Chirag setter ord på noe av det for oss:
– Vi kan ikke relatere til sult eller krig, for oss er trivielle ting som dårlig råd eller dårlig vær noe å klage på. Småting, men for oss blir det jo stort. Vi kjenner jo bare vår egen verden.
– Sier du ikke i fra, skjer det ingenting, hevder reklamen med englandsturistene. Erik Faber, kjent artist ute med ny plate, sier at han ikke tror på Gud. Han opplevde at morfaren ble liggende i to måneder med sterke smerter og rør i halsen. Det klarer han ikke å se noen som helst mening i. Hvordan prater vi slik at det kan være mulig for Faber å forstå? Dette er hans verden, at Gud sannsynligvis ikke eksisterer, og dersom han likevel gjør det er han utvilsomt en ond gud. For ham blir mye av det han hører fra kristne «engelsk». Guds ord er levende og virkekraftig i seg selv, det er vår glede og vår styrke. Men dersom vi ikke sier ifra, skjer det ingenting – bortsett fra at Karpe Diem fortsetter å prate om religion på sin måte.
Av Anne Solfrid Brennhovd
© Anne Solfrid Brennhovd/Damaris Norge