Sammendrag
Det er ganske fascinerende å lese på Susanne Sundførs Facebookprofil hvilke musikalske forbilder hun har, eller rettere sagt, hvilke mennesker som har påvirket henne. Knut Nystedt (moderne komponist, først og fremst for kor), Palestrina (italiensk komponist fra 1500-tallet), Händel, Burial (musiker med en forkjærlighet for det elektroniske), Sylvia Plath (diktforfatter), Jonny Greenwood (medlem i gruppa Radiohead), Marissa Nadler (amerikansk folkemusiker) – og countrysangeren Taylor Swift! Denne brede kulturinteressen gjenspeiler seg i Sundførs musikk, gjennom blant annet konstante sjangerskifter og – sammenblandinger.
Med platen The Brothel har Susanne Sundfør virkelig markert seg som en moden artist. Hun våger å bryte med konvensjoner, som å velge en singel som er over seks minutter og begynner med en 50 sekunder lang pianointro. Slikt blir det vanligvis ikke radiomateriale av, men Sundfør har gjennom våren og sommeren bevist at det er mulig å få til det meste så lenge kvaliteten er høy nok. Det er for å sitere reklamen ”ganske spesielt” at hun får en fantastisk mottakelse på VG-listashowet når hun presenterer en sang som er lang, ganske stillestående, den følger ikke konvensjonene ved å holde seg til vanlige taktarter, den er jazzpreget, den har et fryktelig dystert tema, og det er bare Sundfør og et Fender Rhodes på scenen. Det er et stort spenn derfra til den mest publikumsvennlige, salgbare, refrengorienterte popmusikken som ellers preger et slikt arrangement.
På platen presenterer hun en verden som er gudløs (”God has left us anyway”), eller som i alle fall føles som gudløs. Samtidig erkjenner hun at Gud eksisterer, i ”Father, Father” ber hun Faderen om lov til å forlate Edens hage. Et gjennomgående tema er forholdet til en dominerende autoritet (kanskje i Guds fravær), som dukker opp som ”master” og ”father” og underkastelse under denne. Bordellet som utgjør den tematiske grunnmuren er dermed tvetydig: Det kan være vår verden uten Gud, eller et bilde på det komplekse forholdet mellom mann og kvinne, og kanskje et tiltrengt fristed fra den strenge ”mesterens” oppsyn, skriver Jon Mikkel Broch Ålvik i Morgenbladet.
Susanne Sundfør har ikke gitt mange hint i mediene om hva platen og tekstene dreier seg om, men det lille hun letter på sløret tilsier at hun ønsker å ta det skitne og perverse i mennesket og gjøre det til noe estetisk og nydelig. Hun bruker mange kulturelle referanser; tekstlinjen ”restless nights in cheap hotels” fra tittelsporet er hentet fra TS Eliots The Love Song of J Alfred Prufrock.
The Brothel har blitt tatt i mot med åpne armer av både kritikere og publikum, det er ikke så ofte at anmeldere har vært så gjennomgående rause med femmere og seksere for et album som er relativt krevende.
Bakgrunn
Alt som 21-åring, i 2007, fikk Susanne Sundfør sitt gjennombrudd som artist med platen som bar hennes navn. Singelen Walls som kom i 2006 vakte oppsikt med et spennende lydbilde og en stemme som har en meget spesiell vibrato samtidig som den er klokkeklar. Gjennom vinteren 2006-07 toppet Walls alle spillelister og iTuneslister i Norge. Da platen Susanne Sundfør kom ble hun i følge Morgenbladet satt i bås som en ”trygg” kvinnelig artist som ikke utfordret formatet. ”Debuten låt til tider som tidsriktig, generisk amerikansk tv-seriemusikk á la Cheers og Ally McBeal”, skrev avisen. Årsaken var kanskje at det i en periode poppet opp kvinnelige singer-/songwritere (som i tillegg var flinke pianister) i fleng.
Men hun ble likevel sammenlignet med storheter som Joni Mitchell og Carole King, og platen skaffet henne Spellemannsprisen i klassen kvinnelig artist i begynnelsen av 2008. Sundfør ble av enkelte betraktet som en smule utakknemlig da hun i takketalen poengterte at hun først og fremst er artist, ikke først og fremst kvinne. Kommentaren falt som en følge av en debatt Ane Brun hadde startet uken før, da hun sa at kjønnsskillet i prisene var ”antikvarisk”. Senere kommenterte Sundfør at hun ikke trivdes med at det alltid ble poengtert at hun var en kvinnelig artist, mens menn ofte bare får tittelen artist, som om det er noe spesielt ved at kvinner får til å lage musikk på lik linje med menn.
I begynnelsen av 2008 deltok Sundfør med sangen Ingen vinner frem til den evige ro på kronprinsesse Mette-Marits salmeplate Sorgen og gleden.
I 2008 tok hun opp igjen hele debutplaten med langt enklere arrangementer og gav den ut med tittel Take One, og i mars 2010 kom den etterlengtede oppfølgeren The Brothel. Sommeren 2010 har Sundfør hatt et fullspekket konsertprogram, og skal blant annet ha konsert sammen med strykeorkester og kor på Operaens hovedscene 5. september. I juni var hun en av fire artister og band som mottok ”a-ha-stipendet” i forkant av a-has avskjedsturné. Stipendet er på en million norske kroner, og ble delt ut for å hjelpe unge og lovende norske artister som ønsker å satse internasjonalt.
Samtalespørsmål
- Hva synes du om musikken?
- Hvilken stemning synes du platen formidler?
- Hva tror du Sundfør vil med tittelen (”The Brothel”, bordellet)?
- Hva tenker du om coveret? Ravner er en åtselfugl, som ofte samler seg rundt et kadaver og spiser det helt rent. Derfor var det i gamle dager mange som trodde det var et varsel om ulykke og død dersom ravner sirkulerte over et hus. Ravnen blir regnet som noen av de klokeste fuglene, og blir også brukt i Bibelen (Noah slapp ut en ravn for å vite om vannet sank, Elia ble holdt i live av ravner som kom med mat). Hva tror du ravnen skal uttrykke i denne sammenhengen?
- Det finnes ikke mange intervjuer med Sundfør, og selv sier hun at hun ikke trives i medienes søkelys. – Media kan aldri få et riktig inntrykk av hvem du er, sier hun i Lørdagsrevyen 10.04.10. Tror du det er sant? Hvorfor tror du Susanne ikke vil gjøre det de fleste andre artister gjør: å bruke mediene til å selge sitt produkt? Er det slik at hun ikke bruker mediene til å skape seg et image, eller er det å være mediesky et eget image?
- Sundfør sier at hun bruker mye av sitt eget liv i tekstene. Hva tenker du om strofen ”You make me bleed / You make me breathe” fra It’s All Gone Tomorrow?
- Lillith betyr ”kvinnelig nattvesen/demon”. Hva tror du tittelen Lillith henspiller på? Teksten dreier seg tilsynelatende om et nattliv, om noe personen lengter etter, som bare kan finnes når det brytes med det gamle, og ikke lenger utleverer seg selv. Hva tror du Sundfør vil si
- Hva tror du Susanne Sundfør tenker om døden etter å ha hørt platen?
«There are echoes in the garden
Is anybody listening?
There are echoes lost in the garden
Is anybody listening?
They whisper:
«The ones who are only living
Are the ones who are only dying»
Linjene er hentet fra The Brothel, tittelsporet. Hva sier denne teksten om livet? Hva tror du om utsagnet til slutt – at dem som bare lever er dem som bare dør? Finnes det noen som lytter?