-og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Når denne femte bønnen i Vår Far blir omtalt i voksenkatekismen til Hammer & Haga, understrekes det at «bønnen om syndsforlatelse står midt i Fadervår, slik syndenes forlatelse står midt i tredje trosartikkel – og midt i våre liv». Her er vi i kjernen av evangeliet – de gode nyhetene om tilgivelse for Jesu skyld, av bare nåde. Her får vi hvile – og her er grunnlaget for vårt virke.
For bønnen stanser ikke ved å be Gud om tilgivelse. Kanskje har du, som jeg, mer enn en gang kjent et ubehag ved fortsettelsen, der fokuset ikke lenger er på vår relasjon til Gud, men på relasjonen til våre medmennesker. Jesus knytter nemlig tilgivelsen vi bli møtt med hos Gud tett til hvordan vi møter hverandre. Og dette går to veier, sier den anerkjente New York-pastoren Tim Keller i boken Prayer, i tråd med Luther sin vekt på ydmykhet.
For det første, vil det være umulig å ha en dypt tilgivende holdning til andre hvis vi ikke har innsett at vi selv stadig trenger å leve i Guds tilgivelse med våre liv. For det andre, er det ren og skjær falskhet å be Gud om tilgivelse hvis vi selv møter andre med et hardt hjerte.
Når dette får synke inn, går ubehaget over i takknemlighet og glede. Tenk å få være borger i syndsforlatelsens rike, som Asbjørn Arntsen uttrykker det i sin kjente sang:
En ny begynnelse fins for enhver
Som sier allting til Gud som det er.
Han er velkommen blant slike
I syndsforlatelsens rike.
Andakten er del av en andaktsrekke som ble publisert i Fevennen i uke 15 2024.
Vil du lære mer om bønn?
Sjekk: https://snakkomtro.com/victoria-bo-hvis-gud-finnes-hvorfor-ber-vi-ikke-mer/