INTERVJU: Apologetikk hører med i all religion og religion hører med i virkeligheten. Ting må henge sammen.
Slik begrunner Leif Egil Reve (27) behovet han selv har opplevd for å lære mer om kristen apologetikk. Kristiansands-gutten studerer Kommunikasjon og Livssyn ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen på fulltid, men finner likevel tid til å arbeide både som vekter og i barnehage i tillegg.
– Jeg liker å ha mye å gjøre. Jeg tar nok en bachelor i KL i første omgang, men regner vel med at jeg også må ta en master, sier den tidligere ateisten som i dag er kristen.
– Det var apologetikk som gjorde at jeg ble en kristen, så ja, selvsagt mener jeg at apologetikk er viktig! Jeg drømmer om å reise rundt og besøke universiteter for å snakke om dette, sier den engasjerte KL-studenten.
Likte å diskutere
Leif Egil vokste opp i en familie der religion og tro ikke var relevante tema. Det var ikke noe de snakket om. Men Leif Egil likte å erte til diskusjoner med kamerater, der han kunne be dem tenke gjennom hva vitenskapen fant ut. – Men alltid i en god tone altså, presiserer han. –Jeg har alltid vært en nokså snill gutt …
Kun sosialt!
Da han var rundt atten år, fikk Leif Egil en kjæreste som var kristen. Henne ville han gjerne bruke mest mulig tid med, så når hun ville på kristne leirer, ble Leif Egil med.
– Men det var kun for å være sosial, sier han med ettertrykk. – Jeg var overhodet ikke interessert i tro. Men jeg syntes det var viktig å vise respekt og hadde ikke noe behov for å ødelegge stemningen, så jeg sa aldri at jeg ikke var kristen. Men jeg sa heller ikke at jeg var det.
Filosofiske samtaler
Etter hvert ble han kjent med en som tok initiativ til å snakke om filosofiske spørsmål, som det kosmologiske argument og livets begynnelse. Dette satte i gang tanker og skapte nysgjerrighet hos Leif Egil.
Han innså på et tidspunkt at det ville være logisk, ja mest fornuftig å innrømme at det måtte finnes «en eller annen gud». Kompisen hans utfordret ham til å bekjenne seg som en kristen. – ‘Så bare begynn å si at du er en kristen da,’ sa han til meg. Jeg valgte nøye ut hvem jeg skulle si det til i begynnelsen, og det gikk lang tid før jeg sa det til noen ikke-kristne, sier Leif Egil og ler.
Tro i utvikling
Leif Egils troshistorie er en historie i flere faser. Først ville han bare være sosial, og ble med kjæresten i kristne miljøer.
Fase to var de filosofiske samtalene som satte tankene i sving.
Fase tre startet med en nølende bekjennelse der han sa offentlig at han var kristen. I ettertid velger han å kalle ståstedet sitt for deisme. Han trodde jo bare på «en eller annen gud» som han sier.
Fase fire ble innledet med et sjokkartet You tube-treff. Den ferske deisten Reve ramlet over den britiske kristne apologeten og matematikk-professoren John Lennox.
– Jeg tenkte ‘wow! Han her er jo skikkelig fornuftig!’ Jeg ble for første gang virkelig interessert i kristen tro, forteller han entusiastisk. – Jeg begynte å lese bøker av Lennox og oppdaget et helt miljø med kristen apologetikk.
Leif Egil sendte like godt en mail til Lennox der han spurte om professoren kjente til steder i Norge hvor man kunne studere apologetikk. Lennox henviste til Gimlekollen, og dermed søkte altså Leif Egil på studier i Kommunikasjon og Livssyn.
Fase fem, tilhørighet
Nå står han ifølge ham selv, foran fase fem. – Jeg må finne en fast menighet der jeg kan høre til, sier han. – Det må være et sted der det er åpent for apologetikk, ja helst en menighet der apologetikk gjennomsyrer alt, slik at man ikke er redd for å ta opp vanskelige ting i en tale.
Han forventer ikke å finne «den perfekte» menighet der ute i byen et sted, men presiserer at det handler litt om å stole på Gud midt oppi det hele også. – Jeg er klar til å bidra med det jeg kan. Apologetikk er jo viktig for å kunne snakke fornuftig med ikke-kristne og ateister som jeg selv var, i nærmiljøet. Det burde jo være en nød for dette i alle menigheter? Man behøver ikke reise til et annet land for å finne ikke-kristne mennesker. Og vi bør alle være trygge nok til å snakke om troen vår med andre. – Logikk og virkelighet passer sammen med kristen tro som pølse i fransk hot dog-brød, avslutter han. – Jeg syns selv det der er en veldig god sammenligning!