Det hele begynte ved en tilfeldighet. Et band avlyste en spillejobb, og 1994-kvelden var plutselig tom. I løpet av noen hektiske timer laget en kompisgjeng ni sanger – og Skambankt hadde sin konsertdebut på Jæren samme kveld. Det var begynnelsen på et samarbeid som har resultert i fire plater med punk og hardrock, preget av kyniske tekster i opprør mot maktapparatet. Se bare bandets navn, det gir oss mer enn et hint om hvor hardtslående de ønsker å være.
Det tok litt tid før Skambankt kom sammen igjen. Noe av grunnen var nok at bandets frontfigur, Terje Winterstø Røthing, også er sentral i Kaizers Orchestra. Men opplevelsen var ikke glemt, og i 2003 tok Skambankt opp tråden igjen. Året etter kom det selvtitulerte debutalbumet, som mottok veldig gode kritikker.
Skambankt fikk raskt inngang på de store festivalene som Roskilde og Øya. Det var der de la grunnlaget for sin popularitet, for mange kritikere regner dem som best live. I begynnelsen av september i år kom bandets siste plate, ”Søvnløs”. Tittelen spiller i følge bandet på arbeidsmetodene, at mye av det de gjør, lages på nattestid når andre sover.
– Tittelen er også relevant for innholdet i tekstene, sier Terje Winterstø Røthing, bandets frontfigur og tekstforfatter. Den første sangen på ”Søvnløs” beskriver nettopp denne tilstanden, hvordan tankene spinner av gårde når man leter etter søvnen og ikke finner den. Men det er ”Mantra”, den første singelen fra platen, som har tonet over eteren siden mai – som sier noe om hva som kan være grunn til søvnløsheten. ”Mantra” setter ord på egoismen og narsissismen bandet mener preger samfunnet.
”En må ta og ta
heilt uten skrupler
ta det en vil ha
mantra – mantra”
– Det er ikke noe poeng i å dele, målet er å oppnå mest mulig glede for seg selv, forteller sangen. Det ”vekker følelser sorte som natt” å innse at slik er verden blitt, men det er her ”nøkkelen til suksess” ligger. Legg bort samvittigheten, er budskapet.
”Søvnløs” dreier seg også om hvor sårbar man er som menneske, hvor vanskelig det kan være å få relasjoner til å fungere. Vi tråkker på hverandre, vi misforstår, vi ødelegger det som var godt. Men løsningen ligger igjen i å være sin egen lykkes smed, og ikke kaste bort energi på å angre på det som gikk galt:
”Kryss i taket, i dag e dagen
Kryss i taket, i dag e dagen
Fri deg fra ditt syndefall
Og bryt ut fra ditt skjøre kall
Må aldri se deg tilbake”(«Nattergal»).
Det synes å skinne gjennom både tekster og titler at tekstforfatter Winterstø Røthing har hatt et møte med kristendommen som har satt preg på livsanskuelsen. Mange fraser og bilder i tekstene er hentet fra det kristne språkunivers, som ”Ordets Gud”, ”Jesus av vår tid” og ”født på ny”. Hver eneste plate har enkelte sanger som ser ut til å dreie seg om hvordan kristen tro, eller kristne fellesskap, har satt en mal for livet som oppleves forstemmende, nedtrykkende, dømmende og ensrettende.
”Snakke kun når snakka te
Ingen nåde, glem å be”
(”Nok et offer ”, fra Eliksir)
I ”KKK! (Kristelig KulturKaos)”, fra debutplaten Skambankt, hevder bandet også at kristendommen tok kontroll over samfunnet ved hjelp av maktmisbruk, og at dette har fortsatt langt inn i vår tid – men nå er lureriet avslørt og kirkens menn står ribbet igjen.
Teolog og filosof Stefan Lindholm har beskrevet en kyniker som en som påberoper seg å kunne avsløre andres motiver – ”se gjennom fra ”overflaten” til ”virkeligheten”. Det som ser ut til å være godt, sant og rett er i virkeligheten egoistisk, falsk og middelmådig. Kynikeren ser gjerne en skjult agenda bak ethvert skinn av godhet og sannhet” (Theofilos 01, 2009). Skambankt fremstår som akkurat så kyniske i måten de omtaler alt og alle som besitter makt. Samtidig blottlegger de en veldig sårbarhet i forhold til andre menneskers lidelser. Blandingen av disse tekstene gjør at det fremstår som om maktapparatet har sviktet, mennesker som hevder de er representanter for det gode er løgnere, og hver mann får passe seg selv. Man får i alle fall forsøke så godt man kan, og som enkeltmenneske er det mystisk nok lov å feile – så fremt man legger feilen bak seg umiddelbart.
Det ligger i Skambankts form at de skal være et band i opprør mot det etablerte. De skal være aggressive og harde i både musikalsk uttrykk og i tekster. Dermed er det ikke unaturlig at de langer ut mot det de oppfatter som maktvirkeligheten. Samtidig representerer de en bredde i publikum som er verd å ta på alvor. Ikke bare fordi det musikalske uttrykket er populært, men også fordi mange kjenner seg igjen i kynismen og narsissismen de setter ord på. Derfor er det viktig å lytte til hva som blir sagt, enten vi kjenner oss igjen i beskrivelsene eller ikke – og søke å kommunisere reell godhet og sannhet i møte med en slik virkelighetsoppfatning.
Artikkelen har også stått i avisen DagenMagazinet 27.09.10