ARTIKKEL: Hvis vi oppsøker «den skjøre stillheten» kan vi høre mye som vi ellers aldri ville hørt.
«Vi tåler ikke lenger stillheten. Ren stillhet er blitt så uutholdelig at det nå finnes mobilapplikasjoner som tilbyr bakgrunnsstøy. – Bruk dem med måte, advarer musikkterapeut.» Dette står å lese på NRK sine nettsider for kultur og underholdning, 06.01.15. Hvis du savner kafé-livet, kan du altså laste ned en app med lyder fra din foretrukne type utested.
Vi burde vel ikke være overrasket, selv når vi parallelt med ekte kafé-lyder også kan bestille hodetelefoner med navn som Monster Inspiration, Nokia Purity og Parrot Zik. Alle er eksempler på øreklokker som stenger bakgrunnsstøyen ute, og tilbyr deg en stille stund. Du kan altså ta bort den støyen du ikke liker, mens du lytter til din foretrukne bakgrunns-summing som du selv har lastet ned. Kan du få større valgfrihet? Og valgfrihet er jo et grunnleggende ideal som blir maksimalt utforsket i Vesten i dag.
Det høres ut til at det er to hoved-trender i forhold til lyd og sanse-stimuli for tiden. Den første tilbyr oss musikk, underholdning, foredrag, og nå også bakgrunnsstøy, via alle kanaler døgnet rundt. Lytt på mobil, brett, pc, radio, TV, på butikkenes høyttaleranlegg, eller til gatemusikanters glade sang, hør hva de har å si alle sammen.
Den andre trenden i lyd-debatten, består av de som er skeptiske til overstimulering og bekymret for stress-symptomer. De søker ofte tilbake til naturen, eller etter den indre stemmen, eller de ber kort og godt om et øyeblikks pause. Skru av. Lær deg å være hjemme alene uten orkester. Finn din egen tone. Lytt til stillheten. Artisten og låtskriveren Janne Hea er et godt eksempel på dette siste. «Heas dager som punckrocker med asfalt under føttene, er over», skrev Vårt Land 07.01. Hun har bosatt seg i de dype skoger ved Svenskegrensa og har lært seg å sette pris på livets langsomme rytme og tone.
Hea er inne på rett spor, ifølge Even Ruud, psykolog og professor i musikkterapi. Han sier det slik i NRK-artikkelen om valgfri bakgrunnsstøy: «Kunstig bakgrunnsstøy må brukes med måte. Du kan sette i gang hormonreaksjoner som gjør at kroppen kommer i en stressituasjon. Hjernen din har godt av å skifte frekvens». Ruud anbefaler lange pauser fra bakgrunnsstøy for å unngå tinnitus, hørselstap og stressreaksjoner. Lyd-skeptikerne har altså fagfolk på sin side. Så spørs det om de får folkemajoriteten med seg også.
Hva kan vi så finne i Bibelen om dette? Jo, både visdomsord om betydning av ro og stillhet, og oppfordringer til å juble for Herren med lovsang, bukkehorn, harper og symbaler. Den forteller om mennesker som utstøter krigsrop, klagerop og fryderop. Vi finner aldri tegn på at Gud skapte menneskene med den hensikt at de skulle liste seg rundt på tå og hviske stille. Vi fikk en stemme til å bruke, og musikalske evner som til tider har skapt høy temperatur i diskusjoner rundt musikk-valg. Men vi fikk også et par ører, og evnen til å lytte kan vi blant annet lese om i 1.Kongebok i Bibelen.
Her skildres et møte mellom profeten Elia og Gud selv. Først kommer det en imponerende storm som knuser fjell og klipper. Deretter et jordskjelv, fryktinngytende for alle som har kjent det på kroppen, deretter en ild, men Herren er ikke i noen av disse mektige naturfenomenene. Til slutt kommer «lyden av skjør stillhet» og der hører han Guds stemme.
I Bibelen kommuniserer Gud svært ofte i drømmer. Andre ganger snakker han direkte til noen, neppe i en stillhet blottet for naturlige lyder, men på tomannshånd, uten konkurrerende budskap fra andre mennesker. Moses går for seg selv når han skal møte Gud. Gideon har gjemt seg i vinpressen når Herrens engel kommer, Sakarja er alene i det aller helligste når engelen besøker ham med beskjed om barnet han skal få.
Musikkterapeut Ruud har ganske sikkert rett når han sier at lange pauser fra bakgrunns-lyd er sunt både fysisk og psykisk. Bibelen viser oss dessuten at hvis vi av og til oppsøker «den skjøre stillheten» kan vi høre mye som vi ellers aldri ville hørt.
(Artikkelen stod først på trykk i avisen Dagen, 15.01.15.)