SAMTALEGUIDE: Fengslet til frihet. Filmen «Flight» illustrerer et universelt behov for soning og tilgivelse for synder.
(Advarsel: avslører sentrale deler av handlingen)
Sammendrag
Etter en natt med mye alkohol, starter den rutinerte og alkoholiserte flykapteinen Whip Whitaker (Denzel Washington) dagen med å sniffe kokain, før han møter på jobb for å fly 98 passasjerer den drøye timen fra Orlando til Atlanta i USA. Etter litt turbulens like etter avgang, har Flight 227 vært i luften i nesten en time, når flyet plutselig gjør et kast og stuper mot bakken. Alarmer forteller at flyet har fått problemer med haleroret, og kaptein Whitaker må ta i bruk all sin erfaring og dyktighet for unngå en katastrofe. Utrolig nok klarer Whitaker å nødlande flyet på et jorde, men seks personer mister likevel livet i den voldsomme nødlandingsmanøveren.
Undersøkelseskommisjonen avdekker at årsaken til ulykken var flymekanisk. Tester viser også at av ti piloter, gitt samme forutsetninger som Whitaker, ville ingen av dem klart å lande flyet slik han gjorde. Pressen får nyss i disse opplysningne og begynner å omtale Whitaker som en stor helt. Det pressen ikke vet er at det rutinemessig er blitt tatt blodprøver av besetningen ombord – som viser at Whitaker i tillegg til å ha spor av kokain i kroppen, hadde hele 2,7 i promille under flyturen.
Det er likevel ingen tvil om at Whitakers tilstand ikke har vært utslagsgivende for det som skjedde ombord i flyet. Likevel er det straffbart med fengsel å møte beruset på jobb som pilot (i USA er maksgrensen for bilkjøring i beruset tilstand 0,8 i promille, for piloter er den 0 promille). Så til tross for at Whitakers tilstand ikke har vært utslagsgivende, har seks menneskeliv gått tapt og påtalemyndigheten ser seg nødt til å straffe Whitaker som har brutt tillitsforholdet til både arbeidsgiver og passassjerer ved å møte beruset på jobb.
Mot alle odds klarer Whitakers advokat å ugyldiggjøre blodprøven, og alt den erfarne flykapteinenen trenger å gjøre for å unngå fengselsstraff er å lyve og nekte for at han var beruset i høringen etter ulykken.
Det er et sterkt øyeblikk under denne høringen, når kameraene veksler mellom påtalemyndigheten og Whitaker etter at spørsmålet om han var beruset under flyturen blir stilt. Whitaker nekter først, før det blir en lang pause. Vi kan nærmest se at han rives og slites i filler innvendig i denne scenen.
«I motsetning til hva en gjerne skulle tro, forteller Whip at fengselet har gjort ham fri»
I stillheten som følger, fylles Whitakers øyne med tårer, og han bekjenner for alle tilstede at han var full tre dager til ende før flyturen, og at han både var beruset og påvirket av narkotika under flyvningen og at han er full og ruset mens han sitter der nå.
Ved neste klipp møter vi Whitaker i et amerikansk fengsel. Han ser friskere og lykkeligere ut. Han er i ferd med å fortelle sin historie til sine medfanger; fra begynnelse til slutt. Han forteller om alkoholavhengigheten og løgnene han levde med, hvordan ekteskapet ble ødelagt og etterhvert de aller fleste relasjonene i livet hans – og han forteller om hvordan han sviktet arbeidsgiver og passassjerer da han kom beruset på jobb. Og at det er rettferdig at han er er i fengsel.
I motsetning til hva en gjerne skulle tro, forteller Whip at fengselet har gjort ham fri. Det har gjort ham fri fra rusavhengigheten og løgnene. Han forteller at straffen hans er rettferdig – rettvis, og at han på et sett føler en form for tilfredsstillelse over å få sone for sine synder.
Dypere temaer
Vi får aldri vite nettopp hvorfor Whip synes å finne friheten i fengselet. Jesu ord om at «sannheten skal gjøre dere fri» (Joh 8,32) synes likevel her å bli bekreftet som en universal sannhet. Løgnen binder alltid. Sannheten gjør alltid fri.
Underliggende kan en også reflektere omkring hvorfor Whip synes det er rettferdig at han er i fengsel. Det er som om han har kjenner et behov for å sone for sine synder. Fengselet gir ham mulighet til det på en veldig konkret måte.
Kan du kjenne deg igjen i dette behovet for å sone? Betale? Gjøre opp for deg?
«I Jesu kors finner en uttrykket for den ultimate sannhet og det ultimate oppgjør.»
Det fortelles fra tid til annen om overgripere og andre kriminelle som uttrykker lettelse over det når de blir avslørt og straffet. Det synes som om synd og urett på et vis «fengsler» oss mennesker fra det øyeblikket vi faller i det. Noen klarer å undertrykke skyldfølelsen lenge og kan til sist synes å bli «immune» mot rettferdighet og sannhet. Det er likevel noe helt annet enn å være fri. Synden har det nemlig med å straffe seg selv – og den som bærer den, til sist blir synden hersker og slaveherre i livene våre – og vi kan ikke annet enn å slave under den. Bare én ting kan gjøre fri – sannhet og oppgjør.
I Jesu kors finner en uttrykket for den ultimate sannhet og det ultimate oppgjør: Jesu kors proklamerer høyt og klart at vi er syndere. Jesu kors proklamerer høyt og klart at han tok våre synder på seg, slik at vi kan gå fri!
Ikke slik at vi skulle fortsette å synde og bli fanger av vår synd atter en gang; men slik at vi kan leve i sannhet, bekjenne våre synder og vite at Jesus bar dem en gang for alle, på korset.
Selvsagt erstatter ikke korset rettsvesenet, og hver og en som bryter loven må ta sin straff, slik også Whitaker måtte ta sin straff. Men det indre «fengselet», slaveriet synden tvinger oss inn i; det vil Jesus gjøre hver og en som bekjenner sine synder fri i fra.
Spørsmål til samtale
1. Hva synes du om filmen? Var det noe du likte spesielt godt / ikke likte spesielt godt?
2. Hva synes du om stemingen og «feelingen» i filmen? Hva synes du var særlig til hjelp for å lage denne stemningen – for eksempel skuespillerprestasjonene, de visuelle effektene, handlingen, kameraføringen og manus?
3. Hvilket inntrykk klarer filmskaperne å danne av filmens hovedperson, Whip Whitaker (Denzel Washington) – og hva tror du er hensikten med dette? (jf forholdet mellom filmens begynnelse og slutt)
4. Hvilke(t) underliggende tema(er) mener du er sentrale i filmen? Hvorfor tror du nettopp disse temaene er sentrale?
5. Whips alkoholisme holder på å ødelegge alle relasjonene i livet hans og det holder også på å ta knekken på ham selv, likevel klarer han ikke å slutte å drikke. Hvorfor tror du det er slik at avhengigheter er så vanskelige å bryte?
6. Hva tenker du om det dramatiske vendepunktet i Whips liv – når han framfor påtalemyndigheten avslører seg selv totalt? Hva gjør han egentlig – og hva gjør det med ham?
7. Whip tilkjennegir et behov for å sone for sine synder og det synes som om han finner sin frihet i fengselet. Kan du kjenne deg igjen i dette? Hvorfor tror du mennesker kjenner på dette behovet? Hvordan kan kristen tro bidra til å forklare dette?