«Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve!» Kjenner du hvordan denne sangstrofen så gjerne vil få løfte deg, midt i hverdagen? Ja, for det er der vi er nå. Hverdagen er rask til å innhente oss etter påsken, og kontrastene kan være store mellom høytidsdager og hverdager.
Men med påskehøytidens budskap er det annerledes. Enhver som åpner seg for høytidens innerside, erfarer at det er dette budskapet som dypest sett kan bære oss, gjennom alle slags dager! Hør bare hvordan Svein Ellingsen begynner salmen jeg siterte fra:
«Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Du som var død er vår Herre i dag!
Kristus, du lever og står ved vår side,
her hvor vi rammes av jordlivets slag.»
Midt i livets mangfoldighet er Kristus selv til stede! Ja, alt står og faller med budskapet om Jesu oppstandelse. Hvis Jesus bare var et godt menneske, en fin lærer og mester, en profet blant mange – men ikke Messias, Guds Sønn, som seiret over døden, så var vi like langt. Da ville den kristne troen være meningsløs, og vi ville være overlatt til oss selv.
Men slik er det ikke! Graven var tom – Gud reiste Jesus opp. Troverdige vitner sa at Jesus hadde vist seg for dem. Kirken vokste frem. Den kristne troen er dypt meningsfull, med håp for liv og evighet. Døden er ikke det siste: «Se, i oppstandelsens tegn skal vi dø.»
Andakten er en del av en andaktsrekke tidligere publisert i avisen Fædrelandsvennen, som er knyttet til uken etter påske. Du finner flere andakter her.