Av Robert Fielden
I hvilken utstrekning regner Dan Brown med lesernes uvitenhet? Hvilke problemstillinger dukker opp ved å benytte faksjon for å fortelle historier om en historisk basert religion som kristendommen?
Sammendrag
Jacques Sauniére, en kurator ved Louvremuseet i Paris, er myrdet. En amerikansk ekspert i religiøs symbolikk, Robert Langdon, kommer til drapsstedet sammen med Sophie Neveu, en fransk kryptologist. Langdon blir øyeblikkelig mistenkt i saken. Bevismateriale på drapsstedet indikerer at Sauniére ble drept fordi han visste om en kolossal konspirasjon i den romersk-katolske kirke som skulle dekke over kristendommens egentlige opprinnelse. Robert og Sophie følger et spor av ledetråder gjennom Frankrike og England mens de forfølges av sivile og religiøse myndigheter. Deres ærend er å avsløre de avgjørende bevisene for denne konspirasjonen og for den angivelige og skjulte sannheten om kristendommen. De får også følge av Sir Leigh Teabing, en engelsk religionshistoriker.
Underveis avslører Langdon og Teabing konspirasjonens natur og kristendommens ‘sanne’ opphav for Sophie og leseren. På denne måten blir leseren presentert for en rekonstruksjon av kristendommens opphav gjennom fiksjon, med en underforstått antydning at det er en historisk sannhet.
Bakgrunn
Dan Brown er en forhenværende sangskribent og engelsklærer som begynte å skrive grøssere. Alle hans tidligere romaner – Digital Fortress (1999), Angels and Demons (2000), Deception Point (2001) – handler om hemmelige forbund, hemmelig viten og konspirasjoner. I et intervju uttaler han: «Å gjøre forarbeidet og å skrive om hemmelige emner hjelper meg til å huske hvor moro det er å ‘spionere’ inn i usette verdener, og det motiverer meg til å forsøke å gi leseren den samme opplevelsen». Da Vinci-koden er intet unntak – en klassisk forfølgelsesthriller om en konspirasjon for å skjule kristendommens sanne opphav som har blitt bevart som en hemmelighet. Historien er bygd opp som en typisk spenningsroman, men det er rekonstruksjonen av kristendommens opprinnelse som reiser problemstillinger for oss i dag.
Browns egne meninger om denne blandingen av fakta og fiksjon er noe tvetydig. Da han ble spurt i et intervju hvor mye av romanen som er basert på fakta, svarte han «alt sammen». Likevel hevder han andre steder at «jeg skrev denne boken hovedsaklig for å utforske ideer som jeg finner personlig fengslende». Muligens svarer han slik fordi han finner hele ideen om historiske ‘fakta’ problematisk. I Da Vinci-koden sier Sir Teabing at historiske argumenter er suspekte i seg selv fordi historien «alltid er skrevet av vinnere». Det later til at sannhet og realitet er flytende konsepter for Brown: «Selv om jeg tror at teoriene hovedpersonene diskuterer har egenverdi, må hver enkelt leser utforske disse synspunktene og komme til sin egen slutning. Mitt håp ved å skrive denne romanen var at historien vil tjene som et springbrett for mennesker for å diskutere viktige tema som tro, religion og historie» (www.danbrown.com).
Et godt eksempel er Browns svar på kritikken om at en ‘gift Jesus’ vil undergrave Hans guddommelighet. Brown kommenterer: «Jeg er ikke enig i denne tolkningen, men kritikken er bommer uansett på målet fordi dialogen i seg selv er en positiv kraft for alle som hengir seg …og uavhengig hvilke slutninger vi drar, hjelper debatten oss til å forstå vår egen tro» (www.danbrown.com).
Browns innfallsvinkel og mange av detaljene han bruker har blitt skarpt kritisert. I romanen sammenfatter Brown et bredt register av historiske og kulturelle emner på områder der få lesere kan ha førstehåndskunnskap. Margaret Mitchell snakker om «det ukjente området der forfatteren behandler komplekse emner unøyaktig og skaper feilframstillinger for å skape sensasjoner» (www.apologeticsindex.com). Mer alvorlig er beskyldningen om direkte historisk løgnaktighet. En leser skriver at «praktisk talt hver eneste historiske påstand inneholder unøyaktigheter eller er direkte feil. Dan Brown er enten komplett uvitende i forhold til historien han skriver om, eller så satser han på uvitenheten hos leserne sine.»
Spørsmål til samtale
1. På hvilke måter likte du boken? Hvilke aspekter ved boken (for eksempel handling, karakteristikker, setting, historisk interesse) bidrog mest til det du likte? Hvilke aspekter ved boken hadde motsatt effekt?
2. Hvordan holder Brown på leserens oppmerksomhet?
3. Hva er drivkraften for de ulike rollefigurene?
4. Silas’ religiøse overbevisning førte ham til mord. Hvordan tror du han ville rettferdiggjøre en slik ekstrem handling?
5. Hvordan vil du vurdere Browns fremstilling av Opus Deis verk?
6. Hvordan forstod du slutten i boken? Var den tilfredsstillende? Hvorfor/hvorfor ikke?
7. Hva er Dan Browns forhold til historie, virkelighet og sannhet? Er det konsistent/sammenhengende?
8. ‘Faksjon’ (Fiksjon basert på fakta – for eksempel Titanic, JFK) er en populær underholdningssjanger. I hvilken grad kan historien bli fordreid ved bruk av denne sjangeren? Hva kan bli konsekvensene av å fortelle historien i så korte trekk som Brown gjør? I hvilken grad synes du fiksjon og kunst generelt kan, eller til og med bør, brukes til undervisning?
9. I hvilken utstrekning regner Dan Brown med lesernes uvitenhet? Hvilke problemstillinger dukker opp ved å benytte faksjon for å fortelle historier om en historisk basert religion som kristendommen?
10. Gene Callahan skriver: «Når en karakter slår fast noe som ser ut til å være fakta om den virkelige verden, og forfatteren ikke legger til noe som sier noe mot eller som indikerer at karakteren tar feil eller er upålitelig …kan forfatteren med rette bli holdt ansvarlig for utsagnets nøyaktighet» (www.lewrockwell.com). I hvilken grad er Brown ansvarlig for utsagnene han legger i karakterenes munn?
11. Er du enig i at all debatt er en «dypt utrustende og positiv kraft»? Er du enig i at debatt bare kan styrke troen «uavhengig av de personlige konklusjonene som hver av oss trekker»? Hvorfor/hvorfor ikke?
12. I hvilken grad undergraver konseptet om en gift Jesus hans guddommelighet? Er det «ubetydelig»? Hva avslører dette om Browns holdning til kristendom og kirken, spesielt den romersk-katolske kirken? Hvorfor er moderne lesere så villige til å sette spørsmålstegn ved en ortodoks kristen tro?
13. Sandra Miesel skriver: «Dan Brown har ført i pennen et dårlig skrevet virvar med et fryktelig forarbeid» (www.chrisismagazine.com). Likevel er det solgt over fire og en halv million eksemplarer av boken. Hvorfor tror du et fiksjonsverk basert på et så fordreid og sensasjonspreget bilde av kristendommens opphav er så populært?
14. Bokanmelder John Tintera mistenker at: «En så problematisk bok kan bare nå en slik popularitet i en kultur som har gått fra autoritetsfrykt til en fullt utviklet autoritetsskepsis.» Han slår også fast at «tro på relativisme [har]skapt en situasjon hvor en forfatter enkelt kan sause sammen et brygg av konspirasjonsteorier, legender og historiske halvsannheter til en bestselgende roman» (www.explorefaith.com). I hvilken grad tror du postmoderne relativisme og avvisningen av autoriteter har bidratt til bokens suksess?
15. Hvordan vil du tolke den generelle virkningen av Da Vinci-koden? I hvilken grad former populærkulturelle verk samfunnet, snarere enn å speile det?
Artikkelen er oversatt av Anne Solfrid Brennhovd.