ARTIKKEL: «I need to do what I feel like doing…What´s practical, what´s logical, who cares?» Sitatet tilhører Britney Spears. Bør vi lytte til budskapet hennes som noe mer enn bare ord som passer til en fengende melodi?
«I need to do what I feel like doing…What´s practical, what´s logical, who cares?» – Britney Spears
«Populærkulturen speiler det samfunnet den er med på å forme», sier medieviteren William Romanowski. Kobler vi dette til det faktum at ingen tekster er nøytrale, men tvert imot formidler tanker, holdninger og verdier, ser vi hvor viktig det er å lytte til hva Britney og andre artister faktisk formidler.
Til alle tider, i alle kulturer, har noen gått foran og levert premisser for liv og tanke. I oldtiden var det særlig filosofer som la føringer for hvilke verdier som gjaldt. Det var de som kunne fortelle om verdens opprinnelse og hensikt, hva det ville si å være menneske og hvordan en burde leve.
Kanskje kan vi si at popstjernene er å regne for vår tids filosofer, vår tids foregangsmenn og -kvinner, våre premissleverandører i kraft av popmusikkens enorme utbredelse og sterke gjennomslagskraft. Men i motetning til filosofers ideer, utviklet gjennom møysommelig tankearbeid, skal popstjerner først og fremst selge en vare. Det betyr ikke at tekstene deres ikke er gjennomtenkte. Tvert imot. Det kan så visst være ekte, personlige, lidenskapelige og vâre budskap som møter oss. Og kanskje er det nettopp her at mye av popmusikkens styrke ligger.
«I set the boundaries. The rules don´t own me. I´m living on the edge. I choose my path.» – Willow Smith
Willow Smith, datteren til Will Smith, ga i 2011 ut sangen «21st century girl». 11 år gamle Willow synger her om det gode liv, om å ikke tvile på seg selv, men heller være en rebell som setter sine egne grenser. Det handler om å leve på kanten, heller enn å følge reglene. Hun kommer rett og slett med et frigjøringsbudskap: «Det er mitt liv og jeg gjør som jeg vil.» Men dette er ikke ordene til en 11-åring, skrevet på jenterommet, mellom lekser og middag med familien. Dette er et nøye gjennomarbeidet budskap som skal nå publikum og forbrukere med ord de gjerne vil høre.
Det mangler ikke på eksempler fra popverdenen som forteller oss det samme som Britney Spears og Willow Smith gjør. «Du må gjøre det du føler for, gjøre det du har lyst til og velge din egen vei.» Kanskje blir popmusikken slik en megafon for vår tids 1. bud; frihet. Det er i samsvar med innledningen på første artikkel i Menneskrettighetserklæringen: «Alle mennesker er født frie…».
Popstjernene forteller oss frihet er å gjøre som jeg vil og velge min egen vei. Frihet ser virkelig ut til å være veien til å bli et fullt og helt menneske.
Friheten som vei til sannhet?
Hvordan møter vi som kristne dette budskapet? Frihet er jo en sentral verdi i det kristne livssynet. Og vi bekrefter Menneskerettighetserklæringens første artikkel. Men friheten i følge kristen tro er så radikalt annerledes enn popmusikkens frihet. Paulus peker ved to tilfeller i 1. Korinterbrev (6,12 og 10,23) på den totale frihet en kristen har; «Jeg har lov til alt». Men han legger til at ikke alt tjener til det gode, ikke alt bygger opp, og kanskje vikigst, ikke noe må få makt over oss. Ikke en gang friheten.
La oss se litt på logikken i denne popstjernefilosofien her. Den sier nemlig:
«Jeg trenger å gjøre det jeg vil og det jeg vil er godt.»
Stemmer en slik påstand? La meg omformulere litt; Blir noe rett å gjøre bare fordi jeg vil det? Og; blir en måte å leve på god fordi jeg har valgt den?
Vi trenger ikke tenke lenge før vi innser at det må noe mer enn vilje og valg til for at noe blir rett og godt. Om det ikke var slik, kunne ingen anklage Hitler for ugjerningene hans under krigen. Hitler gjorde jo akkurat det han selv ville og valgte sin egen vei.
Popstjerner som Britney Spears forteller at frihet gjør oss sanne. I «I´m a slave 4 U» går refrenget slik:
«I´m a slave for you. I can not hold it, I can not control it».
Hvor fri er vi egentlig da, om vi må gjøre det vi føler for til enhver tid? Det er ikke frihet. Det er å være slave av egne impulser og skiftende følelser.
Ingen vil være slaver, vi er jo født frie. Utfordringen ligger i om vi som mennesker egentlig er i stand til å frigjøre oss selv?/. Er du og jeg fri til å ikke gjøre det vi ”føler for” til enhver tid? Er vi fri til å vurdere om impulsene og følelsene våre er gode og rette, og vil og klarer vi å handle deretter?
Popstjernenefilosofien vi har sett på, holder fast på at friheten skal gjøre oss til sanne mennesker. Perspektivet er helt omvendt hos Jesus. Friheten kan aldri gjøre oss sanne. Det er Sannheten som skal gjøre oss fri.